Da ungdomsmesteren hadde skjegg

fredag 2. mars 2012

TILBAKE: Den fordums skimester Ove Aunli er til stede som smører under Hovedlandsrennet på ski i Harstad. For 40 år siden vant han sin klasse. Foto: Øivind Arvola

Det hender de første forblir de første.

700 ungdommer deltar denne helgen under Hovedlandsrennet på ski i Harstad – det nærmeste man kommer et norgesmesterskap for ungdom. Hovedlandsrennet har en lang og ærerik historie, og selv husker jeg godt rennet i 1972. Ikke fordi jeg deltok, for det gjorde jeg definitivt ikke: Mine prestasjoner i langrennssporet var ikke middelmådige; de var undermåls.

Hovedlandsrennet ble for 40 år siden arrangert det eneste stedet i Norge hvor bygda er oppkalt etter idrettslaget. Søndre Ål Sportsklubb heter laget, forkortet til SÅS, og SÅS kalles også denne bygda langt oppe i åsen i Gran kommune på Hadeland. Snøforholdene var stabile, skiløperne var mange og raske, og skjebnen og mine foreldre hadde brakt meg hit.

Nå hadde idrettslaget påtatt seg å arrangere et uoffisielt norgesmesterskap for 14- og 15-åringer, og alle kluter måtte settes til. Store og små måtte bidra for å arrangementet i havn, men hva kunne jeg bidra med?

Ikke kunne jeg koke pølser eller kaffe, ikke kunne jeg snekre seierspaller, og alt som hadde med løypepreparering å gjøre, lå hinsides mine kompetansegrenser.

Derfor havnet jeg i speakerbua, som assistent til løpets speaker. Dette skjedde i de dager da tidtakingen skjedde per stoppeklokke og tidene ble notert på papir. Alt var analogt, og noen måtte sørge for at bruttotidene på papiret ble regnet om til nettotider og rangert.

Det falt i min lodd å sørge for denne regneoperasjonen så speakeren kunne informere publikum, løpere og støttespillere.

Det gikk greit, og bare én gang mistet jeg kontrollen og oversikten. Det var da en kar i 15-årsklassen fra Kyrksæterøra passerte speakerboksen første gang. Ove Aunli het han, men hva var det jeg så?

Først da han passerte for andre gang, oppdaget jeg det: 15-åringen hadde skjegg. Ikke forsiktig prøvedun, men kraftig, svart skjegg som jeg til da bare kjente fra B-gjengen i Donald Duck.

Mange var imponert, jeg ble sjokkert, men ingen lot seg overraske over at Aunli vant 15-årsklassen.

Kjernekaren fra Sør-Trøndelag er eksempelet på at de som er først i sporet som skjeggete ungdom, også blir det som voksen; Aunli vant i voksen alder en serie medaljer i OL og VM.  Som en trøst for de mange som havner langt nede på listene i Harstad i helgen: Historien viser at det også skjer at de siste blir de første til sist.

I mitt tilfelle gjaldt dette dessverre ikke. Mitt neste norgesmesterskap noen år senere opplevde jeg også fra sidelinjen, nå som pur ung journalist: Juniormesterskapet i turn for kvinner. Men også det gjorde inntrykk. Ikke det at jeg fikk skjeggvekst som 15-årige Ove Aunli i løpet av mesterskapet, men jeg fikk i det minste en fornemmelse av at et eller annet var på gang og underveis. Det var da noe.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: