Fylkeshovedstedenes kringkasting

fredag 10. februar 2012

VANSKELIG OPPGAVE: : Martin Mortensen og hans kollega i Harstad skal betjene en by med 24.000 innbyggere og et distrikt med en befolkning på 40.000. Foto: Knut Godø

I Vadsø går det 250 innbyggere for hver NRK-ansatte, i Tromsø drøyt 500. I Harstad er det nesten 12.000 personer for hver medarbeider i NRK som skal fortelle hva som skjer. NRK-tettheten er 50 ganger større i fylkeshovedstaden i Finnmark enn i Harstad.

NRKs distriktssendinger er organisert etter en fylkesinndeling fra den gang robåt og fembøring var landsdelens viktigste fremkomstmidler.

Kringkastingen skal gjennomgå hvor i landet virksomheten skal være representert – og hvor mange medarbeidere som skal arbeide med hvilke oppgaver hvert sted. Til nettstedet Kampanje sier Grethe Gynnild-Johnsen, direktør for NRK Distriktsdivisjonen: – Det kommer til å bli endringer.

Det lover bra. NRK har 12 avdelinger i distrikts-Norge. Totalt er det snakk om kontorer 56 steder i Norge. Bergen og Trondheim er de største distriktskontorene, med Tromsø på tredjeplass med 120 ansatte.

NRK er historisk delt inn etter fylkesgrensene. Det kan hende at dette i sin tid var en klok inndeling, men i dag halter det flere steder. For befolkningen i Hålogaland er NRKs inndeling nok en uheldig konsekvens av fylkesgrensene. Harstadværinger som lytter til NRK, vet lite om det som skjer i nabobyene Sortland, Narvik og Svolvær, men er derimot topp oppdatert på informasjon om Nordreisa og Kvænangen. Motsatt har folk i Vesterålen, Ofoten og Lofoten full kontroll på situasjonen for kulturskolen i Bindal, mens de derimot ikke aner hva som skjer i Harstad.

Inndelingen av distriktskontorer og -sendinger har banale konsekvenser, som at folk i Sør-Troms ikke får informasjon om fergesituasjonen Lødingen-Bognes eller en stengt E6 i Evenes. Viktigere er at NRK gjennom sin organisering er en bremsekloss for utviklingen av et Hålogaland som vokser sammen i én bo- og arbeidsregion.

Fylkeshovedstedene vil naturligvis kjempe med nebb og klør for sine distriktskontorer. Det handler om arbeidsplasser også, men først og fremst om definisjonsmakt: Hva er viktig? Hvem er viktig? Hvilke perspektiver, fakta og synspunkter er verdifulle? På toppen av en utdatert organisering hos NRK kommer misforholdet i fordeling av ressurser.

 I Hålogaland arbeider det seks personer ved distriktskontorene: Harstad 2, Narvik 2, Svolvær 1 og Sortland 1. Slik er altså situasjonen i landsdelens mest folkerike region med 120.000 innbyggere. Til sammenligning arbeider det 25 personer ved NRKs kontor i Vadsø, en by med 6.000 innbyggere. NRK-medarbeidere i Sør-Troms og nordre Nordland har, uansett hvor dyktige de enn er, ikke noen som helst mulighet til å yte lytterne i sine distrikter rettferdighet.

Grethe Gynnild-Johnsen, NRKs direktør for Distriktsdivisjonen, er vesteråling. Vi stoler på at hun ser skjevhetene og klarer å stå imot den motstand mot endringer som vil komme fra fylkeshovedstedene.

Advertisements

3 kommentar to “Fylkeshovedstedenes kringkasting”

  1. Karl-Erik Tande Bjerkaas Says:

    Er HT Harstads avis?
    En paralell til NRK-synspunktene: I Skånland er det bare en ansatt på 2900 Skånlendinger mens det i Harstad er 60 på 23423. Dette er 1 ansatt/400. innbygger

  2. Marius Stamnes Says:

    Godt poeng.

    Blir like overrasket hver gang det er stoff fra Vesterålen på Nrk Nordland sine tv-sendinger, og minst like overrasket når Harstad og resten av regionen nevnes på Nrk Nordnytt. Er verden bygd opp etter verdensbildet til Nrk Nordnytt, er Porsangerfjorden, Vadsø, Karasjok, Kautokeino, Storslett og Karlsøy verdensmetropoler, mens Harstad, Finnsnes og Narvik (lider av det samme som Harstad når det gjelder «sin» Nrk), hverken har næringsliv eller befolknning.

    Det samme gjaldt Nordlys og andre nordnorske avisers felles «storsatsning», Nord24.no, som heller skrev om en brøytebilsjåfør som hadde investert i nye brøytebiler og gravemaskiner, mens etableringen av Bergen Group og Grenland Group som ble etablert på samme tid ikke ble nevnt med et ord.

    Det man ender opp med, er intervju med to ingeniørstudenter fra Tromsø som uttalte at teknologimiljøet i Nord-Norge befant seg i Tromsø. Som om at det ikke finnes andre steder i landsdelen.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: