De ekle fylkeskommunene

torsdag 29. desember 2011

Forskeren har funnet at fylkifiseringen fortsetter. Det gleder adelen i fylkeskommunene, men også fylkeshovedstedene og NRK. Vi andre? Vi gremmer oss.

”Fra utkant til global arena” er overskriften til oversiktskapittelet i en fersk antologi om Nord-Norge, men blir det den siste boken med Nord-Norge i tittelen?

– Nord-Norge som begrep, idé og identitetsmarkør svekkes, skriver redaktørene Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård og Kjell Arne Røvik.

De skriver at landsdelen blir stadig mer fragmentert og at forestillingen om ett Nord-Norge svekkes.

Bodø-strategien:  Kjell Arne Røvik utdyper dette i kapittelet der han trekker de lange linjer og ender med nedleggelsen av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag i 2011. Troms valgte å melde seg ut, Finnmark fulgte etter, og dermed var landsdelen uten én politisk overbygning.

En av årsakene til Landsdelsutvalgets avvikling – og også et mulig resultat – er spørsmålstegnene som settes ved den nordnorske konsensusdoktrinen: Sammen er vi sterke; en for alle, alle for en. 

Bodø kommune og Nordland fylkeskommune (som i noen henseender er å betrakte som synonyme begreper) skjønte dette. Derfor klarte de å konvertere distriktshøgskolen på Mørkved til Universitetet i Nordland.

BESKRIVER FYLKIFISERINGEN: Kjell Arne Røvik. Foto: Gurid Ivarhus Næss

Fylkifisering: Overhodet er det slik at fylkene styrker seg, mener Kjell Arne Røvik.  Han peker på flere forhold:

■ Det ”går fylke” i stadig flere saker, særlig i slike som handler om lokalisering av goder.

■ Det vokser frem fylkeseliter bestående av politikere, mediefolk, folk fra næringsliv og offentlig administrasjon.

■ Fylkifiseringen gavner fylkeshovedstedenes ambisjoner.

■ Ingen har ansvar for å tenke helhetlig nordnorsk.

– Fylkifiseringen er en prosess som løper stadig raskere, og der etablerte mentale kart, identiteter og politiske doktriner kommer i spill, skriver Røvik.

Trist som fanden: Alt dette er dårlig nytt for de fleste. Bare noen ganske få kan glede seg.

Det gjelder selvsagt administrasjonen i fylkeskommunene og deres politikere. Begge gruppene har objektive interesser i at deres organisasjon skal bli viktigere.

Dernest er det slik at fylkeskommunene er viktige i sine hovedsteder (Bodø, Tromsø og Vadsø), og det utvikler seg gjerne et symbiotisk forhold mellom vertskommune og fylkeskommunal ledelse.

Og til slutt må fylkifiseringen nødvendigvis glede NRK, som fortsatt deler inn sine sendinger etter fylkesgrenser som ble satt den gang robåten var vårt fremste fremkomstmiddel – og som for eksempel har som resultat at folk i Harstad og Narvik vet lite om det skjer i nabobyen.

Hvem taper? Alle andre, og sett stort på det også oss alle. Fylkeskommunene representerer et forvaltningsledd som er kostbart, har ingen politisk betydning i bevisstheten hos befolkningen,   er unødvendig og  forsterker sentraliseringen.

Motkrefter: Spesielt ille er fylkifiseringen for oss som bor langs fylkesgrensene. I Nord-Norge gjelder det spesielt Hålogaland, landsdelenes mest folkerike region, men definert som utkant enten man sitter på et kontor i Bodø eller Tromsø. For å si det forsiktig: Det er liten hjelp å hente i Bodø for å styrke Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes. Flyplassen ligger i Nordland, men flertallet av passasjerer kommer fra Troms.

Men finnes det likevel håp for dem av oss som blir deprimerte av en spådom om en storhetstid for fylkeskommunene?

Det gjør det, og Røvik drar selv frem grenseområdene i nordre Nordland og Sør-Troms som en region hvor det er motstand mot fylkestenkningen. Næringsforeningene i hele Hålogaland har pekt på problemene fylkesgrensene innebærer for en naturlig økonomisk samhandling, og i Ofoten er det et forståelig opprør mot Bodø og Nordland fylkeskommune.

Kreftene for en ytterligere fylkifisering er sterke, lærer vi av den ferske boken om Nord-Norge. Det gjør det enda viktigere å minnes det mantra som daværende ordfører Per Tønder fra Salangen er ærerik opphavsmann til. Tønder, som i vår fylte 100 år, pleide gjerne avslutte sine taler slik:

– For øvrig mener jeg fylkeskommunen bør nedlegges.

Fakta

■ ”Hvor går Nord-Norge? Tidsbilder fra en landsdel i forandring” er redigert av Tromsø-professorene Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård og Kjell Arne Røvik.

■ Boken er et resultat av forskningsprosjektet ”Regionale forutsetninger for vekst og utvikling i Nord-Norge”.

■ Boken består av 28 bidrag som er levert av redaktørene, forskerkolleger og masterstudenter.

■ Boken er gitt ut av Orkana forlag i 2011.

Reklamer

2 kommentar to “De ekle fylkeskommunene”

  1. krabbvik Says:

    Røvik & Co. gnæler! Og hva så? La dem fortsette med gnælet deres om et landsdelsutvalg de aller færreste kan nevne noe positivt om. Det blir mye positiv BNP ut av bare det! I hvert fall mere enn av et landsdelsutvalg som ikke kunne stort annet enn å produsere reise- og diettregninger…

  2. krabbvik Says:

    Med Troms Krafts nærstående endelikt, kan man nå setter strek over Røviks nordnorske konsensusfantasier. Fylkifiseringen er en ting. Den lite omtalt sniketableringen av samkommunene er minst like ødeleggende. Grunnet manglende demokrati (folkeavstemninger nektes systematisk av udemokratiske folkevalgte instanser), blir ikke kommunene slått sammen (eller ei), etter folkets ønsker. Dermed er man i ferd til å danne et nytt forvaltningsnivå for å skape enda mere falsk verdiskapning og tilsvarende mindre demokrati.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: