Et ukledelig farvel til Romssa. (Og bakom synger frykten for det samiske.)

fredag 11. november 2011

DET SAMISKE HARSTAD: Flere stoler og bord måtte bæres inn i foajeen på Høgskolen i Harstad da den samiske nasjonaldagen ble feiret 6. februar. Foto: Mariann Dybdahl

Endelig får Harstad en mulighet til å lykkes der Tromsø ikke får det til.

Det er skjedd noe i landsdelshovedstaden i nord, den arktiske hovedstaden, Nelson Mandela-vennen, den samiske storbyen, den rause, romslige og inkluderende stormåsen, palestinernes fremste støttespiller i nord.

Onsdag vedtok kommunestyret i Tromsø med 26 mot 17 stemmer å trekke søknaden om at byen skal bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk.

Vedtaket har en eneste god side: Samarbeidspartnerne Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre sa før valget at de skulle gjøre det, og nå har de gjort det: Holdt valgløftet. Det er i seg selv prisverdig, men der stanser det løfterike ved vedtaket.

 Det er vanskelig å forstå hvordan Fremskrittspartiet har klart å lure de forutsetningsvis allmenndannede samarbeidspartnerne Høyre og Venstre til å bli med på å trekke søknaden om å gjøre Tromsø til en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Med på lasset ble også Senterpartiet og en representant for Kristelig Folkeparti.

■ Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord og Snåsa.

■ Kommuner kan søke om å bli en del av forvaltningsområdet. Regjeringen behandler søknadene.

■ Det gir kommunene både rettigheter og forpliktelser å bli en del av forvaltningsområdet.

■ Den som henvender seg på samisk til et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk.

■ I kommuner som er en del av forvaltningsområdet, er det også utvidete rettigheter til bruk av samisk språk i retts-, politi- og helsevesen.

Det var i juni år det da rødgrønne flertallet i Tromsø søkte om å gjøre kommunen til en del av forvaltningsområdet for samisk språk.  Daværende ordfører Arild Hausberg (Ap) begrunnet forslaget slik overfor avisen iTromsø:

– Slike saker vil alltid være kontroversielle. Jeg mener Tromsø har et særskilt ansvar for å ta vare på den samiske kulturen. Språk er utrolig viktig for enhver kultur, og hvis vi ikke erkjenner samisk som en del av samfunnet vårt, går vi flere tiår tilbake i utviklingen.

Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet argumenterer med lokalt selvstyre og økonomi, og det er tynne greier. Reglene for det samiske forvaltningsområder tar ikke noe fra noen, men gir den norske urbefolkningen noen legitime rettigheter i møte med det offentlige. Og hva det økonomiske angår, må det først bemerkes at dette ikke er en sak hvor man først og fremst skal gå til sitt kjøpmannskap. Dernest har økonomien både en pluss-  og en minusside, hvor det ikke er gitt om det gir kommunen netto gevinst eller tap å knytte seg til samiske forvaltningsområdet.

Og bakom synger majoritetens uforståelige samefrykt.

1. januar 2009 ble Lavangen kommune en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Daværende ordfører Viktor Andberg fulgte i vinter med på debatten rundt Tromsøs mulige innlemmelse i forvaltningsområdet. Han mener Lavangen kommune bare har positive erfaringer ved å være en del av forvaltningsområdet.

– Jeg synes det både er spenstig og riktig hvis Tromsø kommune nå blir en del av forvaltningsområdet, sa Andberg til iTromsø.

Nord-Norge har en samisk historie, hele landsdelen har det. Overalt kan det være behov for å synliggjøre og løfte frem det samiske.

Alta kommune har valgt en klok tilnærming til spørsmålet. Her utredes nå saken, og man ser også på de praktiske og økonomiske konsekvensene det har å innlemmes i språkforvaltningen.

Harstad kommune bør gjøre det samme: Sette saken på dagsordenen i en prosess hvor man også identifiserer forhold hvor man må tilpasse regelverket for samisk språkforvaltning til en bykommune av Harstads størrelse.  Det grunnleggende utgangspunkt må uansett være at byen har en forpliktelse til å opptre åpent og inkluderende, og hvor den samiske dimensjon ikke er et problem eller en provokasjon, men derimot kan tilføre byen mangfold, farge og kraft.

 Vedtaket i kommunestyret onsdag kler Tromsø dårlig.

Advertisements

20 kommentar to “Et ukledelig farvel til Romssa. (Og bakom synger frykten for det samiske.)”

  1. Rock Bottom Says:

    Glemte ikke redaktøren det mest omstridte punktet i kravene for å bli forvaltningsområde? Det som ikke ble akseptert av de fleste var kravet om at Tromsøs samiske navn skulle stå øverst på alle skilt over hele kommunen. Hadde dette symbolske kravet blitt fjernet, så hadde nok dette gått glatt gjennom. Samisk er absolutt verdsatt, og er en viktig del av spesielt kulturen i Finnmark (om en ikke Trømsø). Symbolverdien er nok viktig for samisk forvaltning, og da må en regne med at det også blir tillagt verdi av andre. Jeg synes det er direkte ufint av HT å utelate det når en velger å harselere med Tromsøs nei.

    • baardborch Says:

      Takk for at du skriver! Jo, jeg har registrert det poeng at man kunne risikere at det samiske navnet av alfabetiske grunner kom øverst på skiltene. Men er dette viktig?`Jeg synes det er litt smått.

    • ajg Says:

      Nu hadde nok ikke dette blitt så veldig stor sak hvis det hadde blitt aktuelt å skilte på samisk. Tromsø kunne ha kunne sette som betingelse om at det norske skal stå først. det er det blitt gjort før.

  2. Lars Andreassen Says:

    En godt innlegg, Bård, takk skal du ha for din prinsipielle stillingstaking. Jeg har i en rekke saker som samisk skilt i Bodø og om Narvik skal ha et samisk navn, kommentert det du stiller spørsmålstegn med:

    «Og bakom synger majoritetens uforståelige samefrykt».

    Jeg tror jeg forstår denne frykten. Delvis kommer den av en nedarvet tro på at samiske kultur er mindreverdig den norske- både var det en statlig men også en lokal hverdagsrasisme.Men den kommer først og fremst av at det samiske har vært skrevet ut av norsk historie i nærmere 150 år, fom ca 1850 og opprettelsen av Finnefondet og senere gjennom løsrivelsen fra Sverige og behovet for å markere det norske. Det store norske «vi» historien, symbolene, flagget, stedsnavn, slektsnavn, ble basert på det norske. Når vi siden 1980-tallet med Sameloven, Stadnamnloven, Opplæringsloven m.m. har skrevet det samiske inn igjen, fremstår det samiske som unaturlig, fremmed, unødvendig, kostbart, urettferdige særrettigheter, diskriminering av nordmenn, «funnet på av søringer som ikke kjenner til forholdan», «statens ansvar og ikke kommunens» m.m. Se bare på debattene om samiske skilt og stedsnavn,det være seg i Narvik, Harstad, Bodø etc.Men også om sameflagget kan brukes på 17 mai. Her i bygda ble 17.mai arrangert på Árran det lulesamiske senteret, storstua på Drag, på slutten av 1990-tallet. Det var et stort oppmøte og ønske om gjentakelse. Det var etnisk fellesskap. Men det falt tydeligvis mange tungt for brystet at et samisk senter skulle kunne være vertskap for en norsk nasjonaldag og et alternativt 17.mai arrangement ble varslet. 17.mai komiteen ga visstnok opp og siden har 17.mai vært arrangert andre steder i bygda. Jeg kan ikke forstå det annet enn at mange ikke greide å forbinde det samiske med det norske fellesskapet- det norske selvbildet ble utfordret. Klarest sa ei ung kvinne i Tromsø det da hun ble intervjuet av NRK-sámeradio her om dagen. «Mitt Tromsø er norsk». så enkelt kan det sies når hun mente Tromsø ikke burde ha samisk navn m.m.. Hun følte vel at hennes identitet, hennes hjemsted ble truet identitetsmessig av et samisk navn. Og hvordan kan et samisk navn true hennes hjemfølelse hvis ikke det samiske oppleves som fremmed, utenfor det norske?

    Min påstand er derfor at samedebatten handler mest om følelser og identitet, og desverre mindre om prinsipper. Prinsippene ligger selvsagt der i bunnen, men de overstyres ofte av «saklige argumenter» som økonomi og lokalt selvstyre som i tilfellet Tromsø, som igjen kan ses som skinnargumenter for at man synes «det samiske går for langt». Som igjen handler om norskhet og hvilken plass det samiske skal ha i fellesskapet. Eller om det samiske i det store og hele skal være en del av fellesskapet. Kun Frp taler mot spesielle samiske tiltak på stortinget. Argumentet er at alle skal ha like rettigheter. Men at kun norske barn skal lære sitt morsmål og ikke de samiske, er ikke likhet, det er etnisk diskriminering. Det er desto rarere at Høyre i Tromsø går så imot sitt eget moderparti. Ville Tromsø Høyre si at dessverre kan vi ikke følge likestillingsloven fordi vi tror det blir for dyrt og det ufordrer det lokale selvstyret?

    Men det samiske er en del av norsk kulturarv. Det er ikke noe som samene skal styre med alene der borte hvor samene bor. Det er en del av vår felles arv, kulturelt og symbolsk, og det er en forpliktelse for landet, kommunene og byene. Om det finnes et sameting behøver det ikke finnes et muslimting eller at det skal skiltes på urdu også. Nordmenn og samer er opprinnelige folk her i landet, eller urfolk. Samer er ikke innvandrere. Derfor varmer det slik når redaktøren taler for å utrede slike spørsmål saklig og grundig. Det er viktig fordi vi må forbi alt dette føleriet og fortsette å tenke og handle prinsipielt. Men vi må samtidig anerkjenne at det også handler om folks følelser og identitet. Derfor bør prosessene være grundige slik at også de norske innsigelsene og motstanden kommer til orde. Vi trenger derfor å debattere vår norskhet og hva felleskapet skal bestå av når det gjelder fellessymboler. Men vi kan ikke gi slipp på at det handler om fellesskap, felles kulturarv, og forpliktelser, Det handler om at loven skal være lik for alle, dv.s det skal være rettferdighet. Da handler det om at samiske barn har rett til samiskopplæring og at vi må gripe fatt i at en tredjedel av samene føler seg diskriminert slik en nylig undersøkelse viste. Jeg berømmer redaktøren for sin klokskap og ønsker de ordene huskes når når Hålogalandsallmmeningen snart skal debatteres og kanskje når Harstad snart vurderer å søke om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Tromsø har vært min by siden jeg var student der på 1990-tallet. Nå vet jeg rett og slett ikke lenger hva jeg skal mene. Det føles ikke bra.

  3. Marit Ekkernes Says:

    Og bakom der igjen synger fremmedfrykten
    Det er trist at ikke flere kommuner tar det norske mangfoldet inn i varmen, og bygger og støtter opp om den samiske kulturen i Norge. Vi og hele Sapmi har et spesielt ansvar for å bygge opp det statene over flerfoldige generasjoner har forsøkt å annullere.
    Det at Tromsø i denne omgang ikke blir en del av forvaltningsområdet kan sikkert mistenkes å ha økonomiske besparelser som hovedtanke. Jeg tror det aller først handler om holdninger til mangfold generelt.
    Er det slik at noen ønsker å ha definisjonsmakt over hvordan “det norske” skal komme til uttrykk? Hvordan ser nordmannen ut, hvordan går hun eller han kledd til fest, hvordan ber han og hvordan høres det ut når han snakker?
    Hvordan hadde vel ikke min familiehistorie blitt fortalt fritt om i dag hvis ikke tvangsstereotypien av “det norske” hadde vunnet fram for mer enn hundre år siden og slettet mye verdifull samisk kulturarv for flere enn meg og mine søskenbarn.
    Teoriene som lå til grunn for prosessen den gang var rasistiske, det kan vi jo tørre å nevne. Hvordan bør vi nå gå frem nå for å endre holdningene til både fram til neste runde? Er det viktig å opprettholde en snever kamp for et lite stykke mangfold som bare fremmer det samiske? Eller bør vi samles og gå bredere ut i en kamp mot stereotypien av “det norske” som faktisk har fått et mer og mer globalisert og postindustrialisert preg.
    Kan det være slik at nordmenn kan høres ulike ut når de snakker sammen og se ulike ut og be eller ikke be, til nærmest hva som helst? At det faktisk er passet som bestemmer om man er norsk eller ikke. Er det mulig å fremme et syn på nordmannen som demokratisk, forkjemper for menneskerettighetene og ellers ganske så mangfoldig? Om det virkelig mangfoldige grunnsynet vinner frem hos menneskene tror jeg samtidig at synet på å opprettholde urfolkets språk og kultur vil få mye bedre vilkår i fremtidig kommunepolitikk.

    • baardborch Says:

      Kloke ord! Ja, hva er nå egentlig ‘det norske’ i en globalisert, digitalisert og også individualisert verden? Bård


      • Jeg synes det er et trist vedtak fra kommunestyret i Tromsø. Selvsagt er jeg enig i at valgløfter skal holdes, men det er ikke mye inkluderende i dette.

        Jeg merker meg at de som er mest opptatt av å ta vare på det «ekte norske» helt uten problem godtar at språket vårt blir mer og mer engelskinspirert.

        Når så du sist et norsk hotell med betegnelsen hotell?

  4. Arvid Hanssen Says:

    Det var på tide at de høyreekstreme samene ble satt på plass og at politikerne starter å stå opp for sitt eget folk.

    Når det gjelder Nelson Mandela så er han en gjennomkorrupt og sexgal løgner som er ansvarlig for initieringen av det pågående folkemordet på hvite boere i Sør-Afrika. Det er bare et spørsmål om tid før de møter samme skjebne som sine hvite brødre i Zimbabwe som ble fordrevet og etnisk rensket bort.


  5. Som Harstadværing som bor i Tromsø, håper jeg Harstad kan være bedre enn Tromsø i denne sammenheng. Her havnet debatten i to grøfter, og debatten gikk på et nivå som kan sies å være lavmål. Jeg håper at en slik debatt kan bli tatt på et litt høyere nivå i Harstad, og jeg tror debaten må dreies over fra «Hvem var her først» til «ønsker vi å ta vare på en kultur som har like stor rett til å bli uttrykt som den norske?»

    Det betyr egentlig fint lite om nordmenn og samer bosatte seg samtidig, eller ikke. Samisk språk og kultur burde, og skal være likeverdig med norsk. Assimilering har aldri ført noe godt med seg.

    • Arvid Hanssen Says:

      Hva med alle somaliere, pakistanere, afghanere, irakere, etiopere, filipinere, indere, tamiler,
      kongolesere, eritreere, viatnemesere, libyere, marrokanere, egyptere, tyrkere, osv osv som strømmer
      innover grensene og får utdelt norske statsborgerskap?

      Vil det ikke være rasisme om ikke de får samme rettigheter som samene?

      • Lars Says:

        Nei!

        Les her: http://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk_og_minoriteter.html?id=929

        Samer og nordmenn kan kalles opprinnelige folk i Norge- mens samer kalles urfolk. Nordmenn trenger ikke den definisjonen for å ha kulturbeskyttelse. Det er ikke å gjøre forskjell på folk, men å sikre at samer skal ha lik rett til å opprettholde språk og kultur her i landet, som nordmenn. Begge grupper kan kalles urfolk for min del så ingen tror samer har flere rettigheter enn nordmenn, for det har de ikke. Samer er IKKE innvandrere mao og somaliere har ikke rett til et somali-ting eller somalske skilt på Harstad. Hvorfor? Fordi somaliere ikke er et opprinnelig folk her i landet. Norsk minoritetspolitikk er tredelt: Øverst står nordmenn og samer som var her opprinnelig, så nasjonale minoriteter som har rett til å bevare språket m.m., men har ikke krav i samme grad som samer og nordmenn, og så alle andre (innvandrere). Det blir ikke svensk skilt i Harstad fordi det jobber mange svensker der, ei heller somaliske. Men samiske skilt er hjemlet i lov pga den spesielle statusen samer har her i landet. Men det samiske oppfattes som noe fremmed på linje med somaliere fordi samer ikke har vært tatt hensyn til på lang tid.


      • Den dagen disse etnisitetene blir dekket av ILO-konvensjonen så skal de vel det, men de kommer aldri så langt. jeg tror saken har blitt belyst ganske godt i de andre kommentarene i denne tråden.

  6. Marit Says:

    Kjære Arvid Hansen:
    Fortell gjerne hvor mange somaliere, pakistanere, afghanere, irakere, etiopere, filipinere, indere, tamiler, kongolesere, eritreere, viatnemesere, libyere, marrokanere, egyptere, tyrkere du kjenner.
    Og fortell gjerne hvor mange av dem som noensinne har uttrykkt behovet for å få stedsnavn her på berget skiltet på deres språk?

    Jeg har min faste bolig i et av de mest flerkulturelle strøk i Norge, har jobbet på et par av de mest flerkulturelle skolene i landet. Ingen av de utenlandsfødte nordmenn som har fått norsk pass, ei heller de som bor her uten norsk pass har noensinne uttrykt noe liknende.

    Desto lenger ut i landet jeg kommer og desto færre innvandrere eller nye landsmenn som bor der, desto mer motstand og fremmedfrykt møter jeg blant oss som er født her. Holdningene retter seg mot alle former for mangfold – også mot den samiske kulturen desverre. La oss ikke føye oss inn i rekken etter en viss massemorders skumle dommedagsprediken og gi etter for redsel for det som er annerledes. Marit

    • Arvid Hanssen Says:

      Jeg bor i den etniske delte og kriminelle gangsterhovedstaden vår og er livredd for at denne multikulturelle kreftsvulsten skal påføre hjembyen min som jeg planlegger å rømme til et dødelig banesår.

  7. krabbvik Says:

    BBM bør huske at langt fra alle samene vedkjenner seg betingelsløs tilhørighet til en kultur med «rare gleder og pinlige tradisjoner». Mange samer forlater dette åndelige antikvariatet for noe langt friere og bedre. Disse får imidlertid ytterst sjeldent spalteplass av de evigtrofaste tjenere i «NJL-klubben».
    En kultur Lars Andreassen vil egentlig gjerne forlate men beholder så lenge den gir ham et maktstatus og høy matpakkefaktor han kan bare drømme om i det norske samfunnet.

  8. matpakkentakk Says:

    «Mange samer forlater dette åndelige antikvariatet for noe langt friere og bedre»

    Dette har vi hørt før av rasistene i skoleverket på 1930-tallet eksempelvis den flittige skoledirektøren i finnmark: «Lappene har hverken hatt evne eller vilje til å bruke sitt språk som skriftspråk. (…) De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenereret at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. De er håpløs og hører til Finnmarkens
    mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler»

    og: » ifølge Bryggfjeld var fornorskinga av samene en udiskutabel sivilisatorisk oppgave for den norske staten som følge av nordmennenes rasemessige
    overlegenhet.»

    Velkommen i klubben krabbvik?

    http://www.galdu.org/govat/doc/mindenorsk.pdf

    • krabbvik Says:

      Her handler det kun om norske borgeres egne valg i full frihet i 2011. Det har ingen ting å gjøre med tidligere off. tvangsfornorsking. Om dem er av samisk, kvænsk eller annen etnisk tilhørighet, er min mening uvedkommende. Enhver tilknytning til begrepet rasisme vil i denne sammenheng, kun forbli et bevis på sviktende forståelse av valgfrihet i vårt samfunn. Det passer sannsynligvis ikke for enkelte fundamentalister som selv har svak eller fraværende forståelse for det enkelte individets rettigheter uansett etnisk opphav.

    • krabbvik Says:

      Jasså, har ikke individer fra de ulike etniske gruppene i det norske samfunnet rett til selv å velge i full frihet og til enhver tid den kulturen dem selv finner best egnet for deres liv? Min mening har ingenting med tidligere tvangskulturelle tiltak å gjøre! Å knytte den til rasismebegrepet, er bare rent vanvidd. Å påtvinge andre en varig etnisk tilhørighet, er i hvert fall, det nærmeste en kan komme rasisme i vårt samfunn. Det borger ikke særlig godt for din fundamentalismes fremtid, «matpakkentakk»… Fei for egen dør først!

  9. like verdig Says:

    «Jasså, har ikke individer fra de ulike etniske gruppene i det norske samfunnet rett til selv å velge i full frihet og til enhver tid den kulturen dem selv finner best egnet for deres liv?»

    Det er nettopp det som er poenget- samene må få lik rett som nordmenn til å velge sin kultur…..det er den form for likeverd staten forsøker å legge til rette for nå , som de ikke gjorde før- individuell frihet til å velge- liberalismens hovepoeng. Vi må ha liverdige muligheter- samiske barn må få kunne velge samisk i skolen osv. Hvis ikke samiske barn får et slikt tilbud, påtvinges de en etnisk tilhørighet- den etnisk norske. Glad du er enig i dette.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: