Far drept i sjalusidrama (festspillnotater III)

mandag 20. juni 2011

SKAL UNDER LUPEN: Russiske Fjodor Dostojevskij (1821-1881)skrev om tvil og tro, og gjorde lidelsen til tilværelsens sentrale tema. Etter å ha skrevet trilogien ”Brødrene Karamásov” døde han.

Hvem er i stand til å kaste spørsmål som er evige i tid og rom, inn i Festspillene? Jeg er redd vi må østover; hente ham i Narvik. Og i Russland.

Studio Sokrates hver lørdag på P2 er eksempelet på at enhver sjanger og enhvert tema kan fungere, bare det ikke blir kjedelig. Det er ikke radioprogrammet som gjør noe så sært og enestående som å kombinere filosofiens grublerier og historie med den glede og lede som jazzen bringer verden. Og sjefen for det hele heter Lars Nilsen, og han er altså fra selveste Narvik.

Skjerp deg, Fjodor: Studio Sokrates fyller de 10 år, og intet er mer naturlig enn at programmet markerer dette med fire lekende formiddagsforestillinger hos Ludo, som er studentenes egen café på kaikanten i Harstad. Bakteppet og grunnvollen for ukens lunsjseanser er Fjodor Dostojevskijs ”Brødrene Karamásov”, beskrevet som russerens mesterverk, over tre bind og 999 sider.

En avisand sier at en ung kulturjournalist i en herværende osloavis for få år siden fant en utgave av Dostojevskijs verk, anmeldte det og presenterte leserne for denne overskriften: ”Skjerp deg, Fjodor” Han trodde kan hende at boka var fersk av året og konkurrerer med Jo Nesbø, Unni Lindell og Donalds store sommershow. Det gjør den ikke, ”Brødrene Karamásov” ble gitt ut i 1879-1880.

LETER ETTER LIVSKUNST: Studio Sokrates-gjengen finner livskunst i jazz og filosofi. Fra venstre filosof Elin Svenneby, programleder Lars Nilsen og jazzekspert Knut Borge.

 Lite lest kriminalroman: Men folkelesning i Norge i dag kan trebindsverket knapt kalles, i alle fall ikke i Harstad (jeg vet ikke hvordan det står til i Narvik). I Harstads alltid velvillige folkebibliotek er det ingen ventetid for å få ”Brødrene Karamásov” i hende. Siden nyutgivelsen på norsk i 1992 har til sammen 32 personer lånt ”Brødrene Karamásov” i Harstad, halvannet utlån per år Men bemerk: Dette gjelder bind 1. Bind 2 og 3 er hver utlånt bare seks ganger på 20 år. De fleste har altså gitt seg etter de første 366 sidene.

I sitt ytre er ”Brødene Karamásov” en kriminalroman over et klassisk tema: Fadermordet. Faren heter Fjodor Karamásov, og vi møter ham som en gammel mann, en skruppelløs godseier med to mål i livet: Penger og kvinner. Jeg ser for meg en skikkelse som ligner på gamle Mack på Hamsuns Sirilund. Den vellystige godseieren har fire sønner som hver har ulike egenskaper og livsanskuelser, og det er disse fem medlemmene av samme familie som er hovedpersonene i dramaet.

Kampen om sjelene: De fem personene representerer ikke bare konkrete impliserte i et familiedrama, men også ulike idéretninger. Fadermordet er også drapet på Vårherre, og vi trekkes inn en kamp mellom Gud og Satan og mer til, og det er dette ”Studio Sokrates” skal oppklare under de fire lunsjmøtene:

■ Mandag: Hvordan gutter blir menn. En selvmedlidende far som svikter guttene sine.

■ Tirsdag: Pass dokker førr kvinnfolkan! Stinke-Lise og grusjenka, ydmykelse og fornedrelse hoper seg opp.

 ■ Onsdag: Fornuft & følelser. Ivan og Dimitri flyr hver sin drage, hva forteller filosofene om fornuften som instrument og begjæret som kompass?

 ■ Torsdag: Mirakelet som uteble. Kan vi tro på Dostojevskijs helt, Alosja? Er frelse og forsoning mulig hvis Gud er død?

Fakta

 ■ Studio Sokrates inviterer til filosofiske lunsjsamtaler på Ludo Bar og Scene mandag-torsdag ■

Samtalene ledsages av nordkalottjazz fra ulike utøvere. ■ Her blir også servert supper utspekulert av Sigrid Rafaelsen og Kim-Håvard Larsen i Unami, tilberedt av Studentsamskipnadens Gunvor Froan.

Advertisements

2 kommentar to “Far drept i sjalusidrama (festspillnotater III)”


  1. lenge siden jeg har lest HT. Denne krøniken var forbannet godt skrevet! Når Hamsun’s Sult – med Per Oskarson – ble vist i Gøteborg, anbefalte GT folk å ta med matpakke. Når jeg i tenårene gikk løs på Dostojevskijs Raskolnikov – uten å falle i depresjoner – gikk jeg like godt løs på resten av selvpinerens verker. Men jeg ga opp Brødrene Karamasov, men trøstet meg med filmatiseringen som var god. Høres ut som det er liv i gamle Harstad?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: