Det romantiserte Nord-Norge (festspillnotater II)

lørdag 18. juni 2011

ROMANTISK: Nupen i Kvæfjord er kåret til Norges mest romantiske sted – og er et populært utfartssted rundt midnatt. Verdensrekorden i begeistrede beskrivelser av midnattssola er det Bjørnstjerne Bjørnson som har. Foto: Arne Lyngstad

 

Nord-Norge var den styggeste delen av landet, nordlendingene de lateste av alle nordmenn. Så kom Bjørnson. Bjørnstjerne Bjørnson.

Midnattssola har inntatt både oss som bor her og tilreisende natt etter natt nå i juni, og vi lar oss begeistre og henføre.

Så er det slik at selv midnattssola i lange perioder tilhørte beskrivelser av Nord-Norge som langt fra vakker.

–           Blottet for naturskjønhed, skrev bygfogd Gustav Peter Blom i 1827, og han representerte de typiske forestillinger om Nord-Norge som et fattig og stygt stykke Norge.

 

Forført av Nord-Norge: Bjørnstjerne Bjørnson

Slik var det til 1869. Da gjestet den da 37 år gamle nasjonalskalden  Bjørnstjerne Bjørnson landsdelen, og han lot seg forføre.

– Han leverte en oppsang for det nye synet på nord, forklarte førsteamanuensis Nils Magne Knutsen da han nylig kåserte for Pensjonistuniversitetet på Trondenes.

Erfaringene fra nord skrev Bjørnson ned i reiseskildringen ”En ny feriefart”, som feststemt poetiserer landsdelens natur.  Han karakteriserer midnattssola som en svømmende ildkule man blir så betatt av at det ikke er mulig å konsentrere seg om annet:

– Det er en rødglødende meteor som man kunne tenke ville smelle i millioner stykker og stumper, hvis ikke synets rolige høyhet, farvenes harmoniprakt i den himmel det majestetisk skrider frem i, gav fred, full og forklaret fred, skriver Bjørnson.

Og han rehabiliterte ikke bare vår natur; han gav sine lesere et helt nytt syn også på oss som bor her. Den alminnelige oppfatning rådet at nordlendingene var primitive avarter av ekte nordmenn. Prost Erik Colban mente i 1814 at nordlendingene har så tykk blodtype at vi må bevege oss sakte, arbeide sakte og tenke sakte; en befolkning på lavt turtall som eter for mye, elsker for mye, ikke har vett til å være deprimerte og trenger dobbel dose av all medisin.

– Bjørnson snudde opp ned på dette. Han karakteriserte nordlendingen som rask, elegant, skjønn, sosial, utadvendt og intelligent, forklarte Nils Magne Knutsen.

Vi ble nå beskrevet som en befolkning med en suveren kontroll over tilværelsen. Og Bjørnson hadde en multietnisk begeistring.  Han betegnet kvenene som sterke og dyktige, samene som ytterst vennlige.

Så hadde dikterkongen større ambisjoner enn utelukkende å skryte av folk og land. Han hadde også en politisk agenda. Bjørnson beskrev med henvisninger til Petter Dass et økonomisk system hvor først danskene, senere bergenserne, plyndret nordlendingene, og han mente det måtte skje endringer.  Bjørnson var ifølge Nils Magne Knutsen 100 år forut sin tid da han i 1869 med indignasjon fortalte om Nord-Norge som en utsugd landsdel.

Skryter av Nord-Norge: Jonas Gahr Støre. Foto: Odd Leif Andreassen

1970-årene ble tiåret da den nordnorske selvbevisstheten for alvor ekspanderte, og i dag sier regjeringen at nordområdene er landets viktigste strategiske satsing. Vi har sett kart hvor Norge er snudd opp-ned, og hva ville ikke Bjørnstjerne ha oppnådd som taleskriver for utenriksminister Jonas Gahr Støre?

Han kunne med små justeringer gjentatt sine profetier i reisebrevet ”En ny feriefart” fra 1869:

 – Den seige naturmakt i folket selv, denne prøvede naturmakt vil nu, i ly av Stortingets omsorg, hvis kjælebarn Nordlandene og Finnmarken er blitt, løfte disse egne mot en stor fremtid.

 Skrev Bjørnstjerne Bjørnson i sitt offisielle reisebrev. Hjem til fru Karoline skrev han ”lite søvn, kun champagne og spetakkel” – riktig nok fra Tromsø, men meldingen til Karoline i 1869 kan være en gyldig spådom også for Harstad ved inngangen til festspill i midnattssol i 2011.  

 

 

 

Advertisements

Én kommentar to “Det romantiserte Nord-Norge (festspillnotater II)”


  1. Bård,
    Flott blogg om det nordnorske. Jeg har reist mer enn de fleste søringer i landsdelen og deler Bjørnsons syn på det meste. De aller fleste av mine besøk har vært vinterstid, men siden det er starten på festspillene, så har jeg en liten anekdote om mitt første sommerbesøk i Harstad.
    Jeg var invitert til festspillene for å snakke om kulturjournalistikk på et av mange seminarer. Det er vel rundt 25 år siden. Jeg ble innkvartert på en folkehøyskole. Siden jeg hadde reist fra København den dagen og på veien var innom Trondhjem for et møte ble det en tidlig kveld. Det var litt synd fordi været var praktfullt, men jeg skulle altså i ilden dagen derpå og trengte hvile.
    Den varte ikke lenge. Klokken 03 ble det et svare leven utenfor, og da jeg gløttet på vinduet så jeg en flyttebil og diverse muntre mennesker som stuet møbler og kasser i bilen, diverse ølpauser innlagt.
    Jeg syntes det så trivelig ut, så jeg tok med meg dagens fangst fra taxfree på Kastrup og meldte meg inn i flyttegjengen. Det var en lærer som hadde fått seg ny jobb sørpå som var på flyttefot. Med typisk, nordnorsk sommerlogikk syntes han at klokken tre på natten var et godt tidspunkt for å innkalle til flyttedugnad.
    Etterhvert er anekdoten blitt min standardhistorie når folk på andre steder av kloden trenger en forklaring på hvordan midnattsolen påvirker folk i nord.
    Ha et riktig godt Festspill.
    Stein Ove


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: