Tidenes påskekrim (Påskebrev IV fra 69.00.00 grader nord)

lørdag 23. april 2011

GAMMELT OG GODT: En norsk påskeklassiker.

Tidenes norske påskekrim var en aprilspøk – og ble på lerretet et lydløst eksempel på  markedsføring som ble praksis 70 år senere.

Sola skinte over 69.00.00 grader nord i ettermiddag, så det ble anledning til å et fornyet møte med  det som er norsk påskelitteraturs evergreen.

Fortellingen ble unnfanget en februardag i 1923. Forfatteren Jonathan Jerv (et pseudonym for Nils Lie og Nordahl Grieg) gjorde unna skrivearbeidet på få uker, slik at boka var ute til påske samme år. Først måtte riktig nok Nordahls legendariske storebror Harald anta manuset. Det var han som sammen med salig Hamsun hadde kjøpt hjem Gyldendal Norsk Forlag fra danskene, og som hadde slått fast at å drive forlag skjer med én  fot i katedralen, én på børsen.

Det er uvisst hvilken fot som snakket, men i alle fall forlangte forlagsdirektøren at slutten på påskekrimmen måtte gis en moralsk innretning, og det fikk den.

Da boken skulle lanseres, skjedde det gjennom annonser som til forveksling var lik redaksjonelle artikler, med denne tittelen: «Bergenstoget plyndret i natt».

I all enkelhet handler den romatiske kriminalhumoresken om det bokas tittel angir: Et forbløffende studentrobberi av godtfolks lommebøker på Bergensbanen. Og det skjedde 1. april, slik at ingen skulle tro at meldingene om ranet var annet enn en spøk (og ikke ett ord her om at Harstad Tidenes lån av en svensk aprilspøk-idé i 2011 ble påstått å være Norges morsomste i 2011).

Da «Bergenstoget ble plyndret i natt» ble stumfilmet i 1928, ble filmen raskt en eksportartikkel og den største norske filmsuksessen gjennom tidene. Manuset var på film endret en smule, dithen at vedkommende som sto bak  togrobberiet natt til 1. april,  var reklamesjef hos NSB, og iscenesatte det hele kun for å få gratis PR. Det fikk han på beste postmoderne PR-vis, det fikk boka, og det fikk filmen, og en repetisjonsøvelse mens sola senker seg i havet nordvest i havet ved Vesterålen,  gir en konklusjon like behagelig som betryggende: De gamle er eldst!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: