Den glokale nordlending

torsdag 18. november 2010
 
 
 
 

VERDENSVANT: Nordlendinger er verdensvante. Ungdommen tar gjerne et studieår i utlandet, men har likevel sin lokale forankring her hjemme. Bildet er fra filmen "Two days in Paris" fra 2007. Pressefoto

I 1967 kom fjernsynet til Øst-Finnmark, og forvandlingen var i gang.

Sparebank1 Nord-Norge har lagt fram sitt konjunkturbarometer. Som bilag følger en pamflett om den nye nordlendingen som er redigert av Stine Didriksen og Turid Moldenæs ved Universitetet i Tromsø.

Det går bra i nord, konstaterer banken. Ledigheten er lav, bedriftene rapporterer om solide marginer, landsdelen får oppmerksomhet, og både husholdninger og bedrifter ser lyst på fremtiden.

Blant få bekymringer i nord er problemene med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det gjelder innenfor offentlige sektor, og spesielt undervisning, pleie og omsorg, og det gjelder personell som kan skape næringsutvikling.

Landsdelen må være attraktiv, mener banken, og en ny skikkelse skal sørge for det: – Nordingen er en stolt og kunnskapsrik kosmopolitt som vil skape verdier i nord, heter det.

De seneste ti-årene er folk og samfunn forvandlet. Økonomisk er de store forskjellene mellom sør og nord visket ut, og kulturelt har det skjedd enda mer. Begynnelsen på slutten på den gamle tid kom i 1967. Da ble fjernsynet introdusert i Øst-.Finnmark som det siste området i det frie Europa. Medieforsker Anita Werner benyttet muligheten til å kartlegge holdninger og adferd hos barn og unge i Øst-Finnmark før fjernsynet ble slått på – og hun gjentok kartleggingen noen år senere.

Konklusjon? Fjernsynet gjorde ungdommen i Øst-Finnmark mer aktiv, mer mobil og mer urban. Der jentene tidligere hadde ønsket seg en jobb bak disken på Samvirkelaget, drømte de nå heller om å være stewardess i Scandinavian Airlines Systems.

Interrail brakte 70-tallsungdommen i nord fra Narvik til verden, og satellitt-TV brakte et ti-år senere verden til Nord-Norge med direkteoverført krig, underholdning og idrett. CNN realiserte den kanadiske medieprofeten Marshall McLuhans spådom om en global landsby.

For fattige 15 år siden fanget mobiltelefonen og internettet oss i nettet, og ingenting tyder på at nordlendingen henger etter på noen måte. Flymarkedet ble liberalisert, prisene sank, og det ble vanlig for ungdom fra Øksnes og Gryllefjord å ta et studieår eller tre på Bali eller i Paris.

Den store høvelen har frest over  Nord-Norge også, endatil slik at de lokale dialektforskjellene er i ferd med å forsvinne. Og ifølge professor Tove Bull har sammenblandingen av kj- og sj-lyden nå også nådd Nord-Norge. Ikke alt som kommer sørfra, er verdt å ta imot med glede.

Pamfletten ”Den nye nordlendingen” utdyper hvem vi bør bli. Og vi skal definitivt ikke være slik redaktørene hevder unge i nord blir oppfattet som i sør, som ikke-utdannede og usiviliserte. Redaktørene Didriksen og Moldenæs mener tiden er inne for nordlendinger med flere roller enn Oluf og Harry, og de beskriver det nye slik:

– Ut av skyggen trer den fleksible, vidsynte og språkmektige karakteren frem, som ikke lenger trenger søringen som bekreftelse på egen dannelse, som uten høye rop og store fakter selv har tatt grep for bygge nordområdelandet.

Ja visst har både banken og pamflett-redaktørene gode poenger, men de slår inn åpne dører. Riktignok er det slik at det finnes Rorbu-myter om nordlendinger i sør, og vi gjør også vårt for å bekrefte myten; den nyslåtte norske mesteren i bannskap er naturligvis nordlending. Likevel er det sånn at nordnorsk ungdom i sin alminnelighet opptrer nettopp som den fleksible, vidsynte og språkmektige karakteren som blir etterlyst; en 20-åring fra Harstad har i kunnskap, være-, tenke- og handlemåte mer til felles med en 20-åring fra København, Roma eller Singapore enn med en 20-åring fra Harstad i 1970.

Den nye nordlendingen ble diskutert under et møte i Tromsø tirsdag, og det ble sagt mye og mangt om mytene. Etterpå fortsatte debatten på Facebook. Tidligere Riddu Riddu-leder Lene Hansen satte fingeren i sakens kjerne da hun her konkluderte slik:

– Den nye nordlendingen er et globalt internasjonalt menneske med lokal forankring.

Og la meg føye til: Den glokale nordlendingen har selvtillit til å aldri å glemme sin historie.

Så er det en annen skål hva som skal til for å gjøre Nord-Norge attraktiv for kompetent nordnorsk ungdom som har lært seg fag og sedvaner sørafor og i utlandet. Jeg tror ungdommene tåler at vi gamle her hjemme gleder oss over dårlige samevitser hos Honningsvågrevyen. Det avgjørende er om lokalsamfunnene de skal reise tilbake til, har barnehager, skoler med høy kvalitet og solide helsetilbud. Sentraliseringen av fødeomsorgen i landsdelen som nå er lansert av Helse Nord, er et større hinder for å få ungdom fra 20 til 40 tilbake enn at det fortsatt finnes en og annen verneverdig Oluf i Raillkattlia blant oss.

Reklamer

5 kommentar to “Den glokale nordlending”

  1. Knut-Inge Schjelderup Says:

    Vil bare gjøre oppmerksom på at nordlendinger var MEGET opplyst og urban siden 50-tallet da man kunne mønstre i utenriksfart. Sjekk den. Tror du vil bli meget overrasket over antallet. De nord-norske mønstringskontorer lå nesten alltid på topp i antall mønstrede på skip i utenriksfart. Stokmarknes, Narvik og Harstad.Kvalitets-sjømenn ifølge rederiene. Ha en god kveld.

  2. Knut-Inge Schjelderup Says:

    Følger med og er int. og ikke minst engasjert.

  3. Ida Kristine Jakobsen Says:

    Helt riktig konkludert! En sentralisering av fødeomsorgen fører til en sakte men sikker død for smådistriktene. Synd at Nord-Norge skyter seg selv i leggen på denne måten!
    Flere av oss vil gjerne returnere hjem, ettersom vi har sterke bånd til Nord-Norge. Men vi blir oppriktig trist, når vi hører at fødeomsorgen skal bli tatt fra byen. Hvorfor skal godt utdannede og kreative unge flytte til nord, når mulighetene er så mye bedre i sør?

    Mens man er i gang, kan man vel like greit legge ned hele sykehuset, noen barneskoler og f.eks Kanebogen senteret. Da får man sikkert fart på fraflyttingen.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: