En verdifull time

onsdag 6. oktober 2010
 
 

NÅDELØST: Nei, det ser ikke bra ut. Foto: Lars Åke Andersen

– 4,8 sier tannlegen. 

 – Ja vel.

– Det ser ikke bra ut.

– Ikke for lommeboka di heller?

Den liker hva den ser.

Fjoråret gikk med til rehabilitering av det som måtte karakteriseres som et oralt katastrofeområde, men kan det virkelig være gått et helt år, og hvorfor har jeg spist sjokolade i stedet for å la tanntråden gå som kniv i varmt smør mellom tennene?

Først dumpet innkallingen ned i postkassen, og man åpnet konvolutten med samme alvor som når skatteoppgjøret ankommer. For sikkerhets skyld fikk jeg påminnelse per tekstmelding med klare advarsler om hva som ville vederfares meg dersom jeg unnlot å stille nydusjet og klar. Jeg tekstmeldte tilbake at jeg er forkjølt og ikke har lyst til å smitte ham, men han svarte ikke gjennom munnbindet sitt.

– Røyker du?

– Nei.

– Tennene dine ser slik ut. Røyker du?

– Ikke i det hele tatt.

– Helt sikker?

– Kanskje en sigarett en sjelden gang på fest, men jeg inhalerer ikke.

– Jeg ser du røyker. Her er mye belegg å fjerne, og portrettet ditt ser heller ikke heldig ut.

– Er det svarte på bildet tannråte?

– Har du svakt syn også? Det er luft. Men tann 4.8 må vi ta fatt på neste gang.

– Neste gang? Jeg pantet flasker hele vinteren  for å gjøre opp regningen fra i fjor, og nå skal jeg kjøpe sykkel for det jeg har igjen etter årets besøk her. Må jeg tilbake?

– Jeg tror du bør satse på postordresykkel fra Korea.

– Rekker den fra Trondheim til Oslo?

– Hvis du er heldig, når den de 52 kilometrene fra Elgseter bru til Størens bakeri.

Wienerbrød?

– Grovbrød! Dessuten skal du glede deg over jobben jeg gjør. Du vil bli mye verdt på metallbørsen i Rotterdam.

– Sier du at du gjør meg mer verdifull som menneske?

 – Sånn kan du godt si det.

Tannlegen blir stille et øyeblikk. Finner frem et av sine skarpeste angrepsvåpen av den kirurgiske typen, løfter armen.

– Du skrev i avisen at tannlegene i Harstad ikke vil ta imot dem som er mishandlet av polske tannleger.

– Gjorde jeg?

– Det sto over hele forsiden, og det stemmer ikke.

– Ikke?

– Niks, og det må vi snakke om, en av de neste gangene du kommer hit i høst, før vi bestemmer oss for om det skal bli boring med eller uten bedøvelse.

Han nærmer seg.  Armen senkes til kampklar stilling. Jeg føler meg ikke i posisjon til munnhuggeri. Han skjønner at han har meg nå, og jeg aner et smil i munnviken. Prøver han å være vennlig, eller er det bare stillheten før stormangrepet?

– Det skal du ha, tannkjøttet ditt er ikke så verst.

Så pass, vil du si at det er på høyde med det beste i utlandet?

– Det ser jeg ikke bort fra.

– Er tannkjøttet mitt noe jeg bør skryte av?

Definitivt. Jeg tror tannkjøttet er den kroppsdelen du bør være mest tilfreds med, sier han.

Ingenting er som en vennlig kommentar i hverdagen, og ennå er høsten ung.

Advertisements

2 kommentar to “En verdifull time”

  1. vilde Says:

    Dette var godt skrevet. Karakter 5+.

  2. Niel Says:

    Synes Vilde har en morsom og herlig sarkastisk far 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: