I det lange løp

torsdag 9. september 2010

HARSTAD- OG KVÆFJORD-TROPPEN I ITALIENSKE VAL DI FIEMME SEPTEMBER 2010 Bak fra venstre: Arne Martin Dahle, Thorbjørn Michelsen, Bård Borch Michalsen, Are Stenkjær og Arve Kristiansen. Midterste rad fra venstre:Arthur Balteskard, Vivi-Ann Pettersen, Sigrunn Berre og Wenche Michelsen. Foran fra venstre: Siri Thom, Kjersti Oddvarsdatter Sæther, Helge Pippo, Anne Birgit Nilsen og Lisbeth Holand Fjellheim.

Jo da, det går an, det går faktisk fint an å nyte synet og øyeblikket da sprinteren Usain Bolt gir lårene beskjed om å eksplodere ut av startblokkene, armene melding om å holde takten, øynene varsel om å sikte høyt. 100-meteren er en orgie i tempo, kraft og rå eleganse.

Men likevel, det må sies, kan altså ikke holdes hemmelig eller stemples ”konfidensielt”. Så jeg sier det rett ut: Selv nevnte herr Bolt – eller Asafa Powell for den saks skyld – kan ikke løpe fra det faktum at det er de lange løp som virkelig teller, som betyr noe, som er.

Mot leoparden ville Bolt ha vært skilpadden, Powell en snegle.  Haile Gebrselassie derimot, det er sånne som han, og du og jeg, vi langløpere, som gir mennesket makten her på denne kloden. Det er ikke hurtigheten som gjør menneskedyret overlegent; det er evnen til å løpe langt. I det lange løp er det ingen levende vesener som kan slå mennesket. Homo sapiens longe currens.

Det langtløpende menneske. Vi setter foten fram.

Først den ene, så den andre.

På nytt og på nytt,

om att og om att,

igjen og igjen:

Over broene, gjennom byene, inn i skogene, langsmed markene,

og vi løper rett fram, samme hva vi møter på.

Asafa Powell og Usain Bolt har for lengst dusjet og dratt til biffene sine, det kan være biff tartar (hva vet vi?), høydehopperen har revet for siste gang, sleggekasteren har pakket jernet i bilen og kjørt til neste stevne, lysene på stadion er slukket, og porten er stengt.

Men vi?

Vi løper fortsatt, vi er langløpere.

Meter etter meter.

Steg etter steg.

Hva? Fortsatt enda en mil?

Høyre hofte henger og slenger.

Håpet svinner hen, og vi gir oss ikke.

Hva er det med kneet nå da?

Hvorfor tisset jeg ikke enda en gang før start?

Hvordan er det mulig at han gamlingen med den latterlige oterstilen kan bli mindre og mindre langt der framme?

Egentlig er det slik:

Spørsmålene

kan reduseres til dette ene, det som sniker seg inn bak leggen, opp langs lårene, inn i den vonde ryggen, over en stiv nakke og presist som et prosjektil inn mellom øra:

Hva i huleste heiteste er det vi holder på med?

Svaret

finnes i det faste og bevegelige punktet som alt dreier seg rundt.

Punktet er det stedet du har nådd. Du er underveis med en gitt, men ikke nødvendigvis høy hastighet, og du forstår dette:

Livets lange løp er formålet.

Målet er ikke mer enn reisens endepunkt; snoren der framme er utelukkende og alene et middel som gjør at du hever hodet, løfter beina og tar et nytt skritt framover. Og ett til.

Den japanske dikter og maratonløper Haruki Murakami sier det slik:

”Smerten er uunngåelig, lidelsen er valgfri.”

Lance Armstrong supplerer på denne måten:

“Pain is temporary. Quitting lasts forever.”

Derfor

setter vi foten fryktløst fram enda en gang. Vi legger kilometer på kilometer, i vissheten om dette ene meningsfylte: Løpet er hensikten.

Curro ergo sum

Jeg løper, altså er jeg.

Artikkelen er en lett redigert versjon av en tekst jeg laget til mitt reisefølge fra Harstad og Kvæfjord under oppholdet i Val di Fiemme i Italia i september 2010. Harstad og Kvæfjord hadde til sammen flertallet av norske deltakere under det 26 kilometer lange løpet Marcialonga Running.

Reklamer

2 kommentar to “I det lange løp”

  1. Endo Says:

    Vakkert skrevet, en nytelse å lese!


  2. […] Mer om gleden og galskapen ved å løpe langt i et tidligere blogginnlegg her: […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: