Der hvor bilen stenges ute (Europabevegelser IV)

søndag 18. juli 2010
 

LUCCA: Moderne og italiensk middelalderby som utvikler et vitalt sentrum som er like menneskevennlig som kommersielt og kulturelt interessant.

Det sies at det finnes bare to typer fotgjengere i Italia: The fast ones and the dead ones. Men det gjelder bare der hvor det finnes biler.

Tre forholdsvis kurante opplysninger:

1. Byer er byer fordi mange mennesker bor der.

2. Mange som bor i byene, ønsker å benytte bil som transportmiddel.

3. Byene tiltrekker seg også besøkende, og også de ankommer gjerne per bil.

Disse tre forhold gir i utgangspunktet køer, kaos og støy som resultat, og dersom byens planleggere ikke er våkne og bevisste, blir byens sentrum lite annet enn en larmende trafikkmaskin.

Her er en rangert oversikt over hvor godt  seks små europeiske byer har transportplanlagt med tanke på myk sentrumsutvikling. Listens far er dels fotgjenger (som irriterer seg over bilistene), dels bilist (som forbanner fotgjengerne, som tror de eier veien).

Listen begynner nedenfra.

6. Cortina d’Amprezzo (Dolomittene, Italia, 6.000 innbyggere)

Bak ligger en tysk BMW stemplet til støtfangeren min, blinkende med lysene for å si at den vil forbi, selv om jeg kjører raskere enn fartsgrensen på 50 km/t. Hotellene ligger klistret til veikanten, og et japansk reiseselskap prøver å krysse veien samtidig som det skal fotografere fjellene rundt.

En populær turistvei gjennom fjellkjeden Dolomittene er en asfaltert geitesti, og den går rett gjennom de små byene i området, herunder OL-byen fra 1956. Situasjonen for fotgjengerne er utrivelig, på det nærmeste livsfarlig.

5. Harstad (Troms, Norge, 23.000 innbyggere)

Trailerne drønner forbi kontorvinduet mitt i Storgata, her i byens hjerte. Nå skal traileren tråkle seg gjennom sentrum.

Gjennomgangstrafikken pløyes gjennom byens sentrum. Noen få fattige meter med gågate. Biltrafikken begrenser mulighetene til å utvikle et vitalt og trivelig sentrum.

4. Pisa (Toscana, Italia, 100.000 innbyggere)

Syklisten beveger seg som på en line de få centimetrene mellom husveggen og Fiatene som suser forbi, og en Vespa prøver å snike seg mellom.

Italienerne har lagt autrostradaene i det meste av landet mykt og usynlig i landskapet, med gode muligheter for rask transport mellom byene. (Men det koster! En kort biltur fra Venezia til Pisa koster mer enn 20 euro i bompenger.) Så får bilistene til gjengjeld problemer når de skal manøvrere seg gjennom en bykjerne i Pisa som definitivt ikke er dimensjonert for trafikk anno det 21.århundret. Her finnes etpar nesten bilfrie gater, men de som vil,  kan på kjøre helt inn foran det skjeve tårn, der det på ethvert tidspunkt finnes tusenvis av turister.

3. Piteå (Nord-Sverige, 40.000 innbyggere)

Rundt og rundt!

Det er lett å anlegge vei i Sverige, og slikt kan svenskene; planlegge og gjennomføre veiutbygging som gir flyt og fremdrift – og hvor motorveiene primært legges utenfor byene. Slik er det i Piteå, og inne i byen gir mange rundkjøringer og god skilting en effektiv og lettvint kjøring. Sentrumskvartalene er skånet for biler, og byens midte blir dermed så trivelig som det kan få blitt i en nordsvensk teglsteinsby.

2. Lucca (Toscana, Italia, 100.000 innbyggere)

Salgsboder med antikviteter og noe som skal se ut som antikviteter, fyller smugene og piazzaene.

Middelalderbyen i det toscanske innlandet er et av passeringspunktene for pilgrimsleden mellom London og Roma, og turister valfarter hit alle steder fra. Byens sentrum har sin naturlige grense i muren som går rundt hele byen, og bilene må pent parkeres utenfor eller på store parkeringsplasser som er anlagt i utkanten. Slik gjøres Lucca sentrum til en bilfri oase.

1. Stade (Niedersachsen, Tyskland, 46.000 innbyggere)

– Noch ein Bier, bitte! Her er det lett å finne gemyttlige utekafeer.

Den nordtyske hansabyen noen mil fra Hamburg holdt på å gå til grunne på 1970-tallet, men er nå revitalisert så det holder. Ett av trekkene var å stenge sentrum for biltrafikk. Parkeringsplasser er anlagt i parkeringshus, mange av dem under bakkenivå. I dag inviterer Stade til handel, kultur og både en og to øl i et sentrum med den beste atmosfære Tyskland kan frembringe – og det sier ikke lite.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: