Bare en hund

tirsdag 22. juni 2010
 
 
 

En sjel i pels.

­- Du må huske at jeg er ikke bare en hund, sa han.

– Jeg vet, svarte jeg, og nå er han borte.

Du som aldri har hatt et kjæledyr, forstår ikke hvordan jeg tenker, vil mene at grensen for patetisk sentimentalitet for lengst er overskredet. Skal vi føle sorg over dyr også nå, liksom?

Det skal vi, og du som har hatt en katt, en hest eller en hund, skjønner hvordan meldingen fra dyrlegen skar i hjertet, kjenner igjen tvilen og troen om hva som er rett og galt å gjøre, forstår fortvilelsen når valget er tatt, gjenkjenner sorgen og tomheten når et medlem av familien ikke lenger er der.

Jeg har gjennom ni år snakket mye med hunden min, og noen av samtalene har jeg også skånsomt referert i avisen. Han har vært god til å lytte, men overhodet ikke dårligere til å prate. Så har vi også jabbet ganske mye når vi har løpt opp og ned av fjell, over myrer, gjennom skogholt. Det er da han har trivdes best, og han ble landets sprekeste golden retriever. Nå har han forsert sin siste motbakke, båret sin siste stein opp fra fjæra i Brurvika, gledet oss for siste gang med  et forventningsfullt jublende ansikt i stuevinduet når bilen ruller inn foran huset.

Du vet jeg har det vondt, sa han i går.

– Ja, jeg vet, men snart skal smertene gå over.

­- Jeg forstår, og du?

– Ja.

– Jeg ønsket meg jo ajpådd til jul i fjor, og det fikk jeg. Når jeg blir borte, skal du få overta ajpådden min. Og musikken som er inne i den.

– Tusen takk.

– Så kan du spille en av de sangene du liker så godt,  «Somewhere Over The Rainbow» for eksempel, og tenk da på meg.

­- Vær du trygg.

­- Og du. Jeg sier som i en av de andre låtene du har lært meg.

– Ja?

– I will check out, but I will never leave.  

– Jeg vet. Du er ikke en hund. Du er en sjel i pels.

Hundens ønskeliste 2009 her.

Eva Cassidy og «Somewhere Over The Rainbow» på You Tube her.

Advertisements

10 kommentar to “Bare en hund”

  1. Morten Einarsen Says:

    Kondolerer 🙂

  2. vestfoldgirl Says:

    Selvfølgelig skal man føle sorg over dyr. De (i hvert fall hunden vår) er en stor del av familien og når hun dør, kommer jeg til å sørge lenge. Hun er alltid glad, kjælen og gir så mye av seg selv. Så de som sier at man ikke sørger over dyr, har i hvert fall ikke opplevde kjærligheten man får fra dyr.

  3. Liv-Heg Heill Says:

    Sitt her med stooor klump i halsen nu, Bård. Har aldri klart å bruke ordet «kondolerer» – helle ikkje når menneska dør. Men føler mæ dæ og kjenne mæ så godt igjen. Dyran her i huset bli en del av flokken vårres, og hvis man ikkje savne sjela og personligheta når de e borte trur æ man mangle nåkka vesentlig i sjela si! Men vi e nu heldig som får oppleve alle gledan sammen med dem mens de e her =0) Har likt å lese samtalan du og hunden har hatt,- trur nesten æ åsså bli å savne han..

  4. Eirin Says:

    Åhhh… Jeg skjønner deg godt. Og det varer og varer.
    En klem kan du få, den hjelper overhodet ikke, men er et bevis på at du ikke er alene. Vi er mange. 😉

  5. Ketil Eilertsen Says:

    Hei Bård.
    Dine samtaler med hunden var mine favoritter både i papir og på nett.
    Det er trist at han er blitt borte og du har min dypeste medfølelse.
    Når et «familiemedlem» blir borte blir det et tom rom som det tar tid å fylle.
    Hvorfor vi blir ekstra følsomme når det gjelder våre firbente tror jeg har med det ansvaret vi har for disse.
    De har med seg en dimensjon i livet vi alle sårt trenger.

  6. Stephanie Says:

    Jeg er fryktelig lei meg for å lese dette. Men lurer på en ting. Har du sånn på ordentlig snakket med hunden din? Jeg har aldri lest noe før i dag, så vet lisom ikke.
    Men for i såfall er jo det fantastisk!

  7. baardborch Says:

    Hei, takk for det, og Stephanie: Jeg har snakket med ham så godt som det lar seg gjøre å snakke med hunder….og det er ikke lite!

  8. Jonas Says:

    Kondolerer! Det er trist når et lite familiemedlem går bort. Heldigvis vil du bestandig ha de gode minnene.

  9. rikke Says:

    hei:)
    kondolere så mye til deg !
    dyr er en stor del av manges liv, selvfølgeli skal de savnes! 🙂

    katten min knakk hoften og ble lam i bakbena i dag! jeg har gråte så mye i dag får at jeg synes så synn i han, å hann betyr så mye for meg at jeg kan ikke se for meg dagen utan han. ja, noen kan tenke at det er bare en katt, men for meg er dette min katt, min venn og nessten som min baby!

    jeg skal prøve så langte det er mulig og ikkje smertefult for han å få han frisk. legen ier at han kan ha goe sjanser men at det også kan gå dårli å at vi må avlive han!

    så det skal frem til er at, dyr blir en del av familien! å jeg er utroli gla i min katt!

    mvh fortvilt katte eier!

  10. Hege Says:

    Åj, åj, åj ….. Jeg skal hilse fra Chili, min lille, sterke, røde hund som trekker på årene, tiårsmerket ble rundet i februar. siHan ligger her under bordet og snakker med hele kroppen. Mens jeg skulle ønske at det du skriver ikke angår meg – ikke ennå.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: