Mitt Afrika

torsdag 17. juni 2010

 

PELSJEGER FRA NORDREISA: Harald Arnesen. Bildet er hentet fra boka "Nordmenn i det koloniale Kenya", Scandinavian Academic Press, 2010.

Dessverre kan jeg ikke skryte på meg omfattende afrikanske erfaringer. Heldigvis har jeg en grandonkel å støtte meg på.

Verdens fotballøyne er rettet mot Afrika. Kontinentet er for de fleste av oss fortsatt å regne som en hvit flekk på kartet; vi vet lite, men mener gjerne sterkt om verdensdelen og innbyggerne der.

 Mitt Afrika er ikke mitt. Det tilhører en grandonkel fra Nordreisa som sloss på britisk side under første verdenskrig i Øst-Afrika, og som senere forble boende i Kenya. Historien om Harald Helvin Arnesen fra Nordreisa er beskrevet av Ole Reiersen i Årbok for Nord-Troms (2006), under overskriften «Sjarmør, eventyrer, kolonist», og er også omtalt i boka «Nordmenn i det koloniale Kenya» (Kirsten Alsaker Kjerland, 2010).

Sjarmør: Harald Arnesen (født 1888) var tiltenkt rollen som handelsdriver i Nordreisa etter sin far, men slik gikk det ikke. Han fikk tre barn med like mange kvinner på få år, og gjorde den erkjennelse at miljøet i Nordreisa kanskje var noe snevert og smått for ham. Han dro ut på reise. Første stans var Kirkenes, der han i 1912 ble far til nok et barn. Men Øst-Finnmark ble bare første stopp.  Britene søkte etter europeere til sine kolonier, og den unge Arnesen var beredt.

Eventyrer: Første verdenskrig utspilte seg også i Øst-Afrika. Arnesen vervet seg til den  britiske hæren. Fotografier av soldaten fra Troms tyder på at han la ned en ikke ubetydelig innsats for britene. Etter krigen giftet Harald seg med britiske Cathe, og sammen fikk de fire barn. Familien slo seg opp med gårdsdrift, pelsjegerliv og sagbruksvirksomhet nord i Kenya, etter at britene sjenerøst hadde tildelt europeerne de mest fruktbare eiendommene.

Kolonist: Årene gikk, og den britiske kolonimakten ble mer upopulær. En organisert motstandsbevegelse vokste frem. Mange europeere forlot Kenya, men Harald ble – frem til sin død i 1955.

Stanser historien om Harald Arnesen der? Ikke helt. Han etterlot seg åtte barn, og jeg traff ett av dem i Norge i 1973: Evelyn Harrison, født i Kenya i 1922 og fortsatt boende der da jeg møtte henne i Trondheim. Hun var gift med en brite ansatt i Kenyas britiske postvesen, og sammen var de like elskverdige som eksotiske. Afrikanere på besøk her, i Norge!

Hvordan gikk det med dem? Jeg vet ikke mye, senere forsøk på å finne Evelyn nådde ikke frem, men noe fikk vi vite. Ekteparet følte seg etter hvert seg utrygge som hvite i Kenya, så de flyttet til Rhodesia. Det gikk neppe bedre der, etter at apartheidregimet ble avløst av svart selvstyre og Zimbabwe ble navnet på landet. Ekteparet Harrison reiste videre for å få den trygghet de ikke lenger følte de hadde i Zimbabwe. Hvilke alternativer gjensto? Apartheid rådet fremdeles i Sør-Afrika, så Johannesburg ble neste stasjon.

Resten er en historie jeg ikke kjenner. Jeg vet ikke om mine slektninger der nede forble i Sør-Afrika da rasiststyret ble avviklet, men hvor skulle de reise nå da?  Den tanken jeg liker best, er den at det blant de mange som lager vuvuzela-spetakkel på VM-tribunene,  også finnes en og annen sørafrikansk tremenning.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: