Vi som bygde karnapper og la inn boblebad (Highway to hell)

tirsdag 8. juni 2010

ENNÅ IKKE PENSJONERT: Tungrockeren Brian Johnson

AC/DC-vokalisten Brian Johnson har ikke tatt AFP ennå. Ikke den japanske forfatteren og maratonløperen Haruki Murakami heller. Hva er galt med dem – bortsett fra at de ikke er medlemmer av klubben for Lotto-medlemmer, også kjent under navnet kongeriket Norge?

Jeg tenker på dem begge, her jeg sitter med pc-en slått opp på http://www.minpensjon.no. Adressen dit fant jeg i bladet «Seniorpolitikk», som ondsinnede kolleger hadde lagt i posthylla mi.

Men her var mye interessant og nyttig å lese!  Jeg kalkulerer, og jeg grubliserer og prøver å finne ut hvor lenge det er til jeg kan melde overgang til livets nest siste stasjon. Ni år, ni måneder og 10 dager. Det er ikke lenge til, ikke lenger unna enn årtusenskiftet, og det var da vitterlig i går.

Den alminnelige pensjonsalder er i ferd med å bli 62 år. Her er masse overgangsordninger og regler på kryss og tvers fra gammel til ny ordning, mellom folketrygd og private og offentlige pensjonsordninger. Ikke desto mindre er det et faktum at det skal være mulig å ta ut alderstrygd fra fylte 62 år, riktig nok ikke så mye som hvis du venter til du blir litt eldre. Likevel blir det en slump for oss med mange opptjeningsår. Og svært mange kan spe på med den gullkantede AvtaleFestede Førtidspensjonen.

Jo, til en viss grad er det penger vi selv har puttet i den offentlige sparebøssen vi nordmenn skal nyte godt av når vi blir alderspensjonister, men dette rekker dessverre ikke langt nok. Vi er avhengige av oljen som pumpes inn i oljefondet og av våre barns og barnebarns innsats, skal vi kunne reise jorda rundt med ryggsekk som 62-åringer, alle vi som ifølge Erlend Loe er for unge til å ha bygget landet. Det eneste vi har gjort, er å bygge på en og annen velstandsvorte, og da går det an å spørre: Er det klokt å anrette samfunnet slik at friske mennesker skal bli pensjonister når de så vidt har passert 60?

Sosiologen Olav Hindahl kommenterte saken slik i en Facebook-kommentar forleden:

Lengre tid i arbeidet er åpenbart nødvendig. Velferdstaten som ramme var ikke ment som garantist for kompensasjon til dagens ungdommelige,  friske langtidsferie-reisende – fra våre bestefedre. Traff en tidligere  god nabo i Frognerparken fredag – på vei til helsestudio. Han er pensjonist – men ser ut som han er 50 år.

Skriver Hindahl, og viser til professor i samfunnsøkonomi Steinar Strøm, som overfor Klassekampen mener pensjonsalderen bør heves til 75 for å finansiere velferdsstaten. Hindahl fikk én kommentar til utspillet:

Et åpenbart tankekors – men man må ikke glemme at det også i framtida vil være mange som ikke vil kunne makte en forhøyet pensjonsalder – uten at de av den grunn blir påført dårlig samvittighet. Eventuelle endringer må romme en betydelig grad av fleksibilitet.

Og det er kanskje her den japanske forfatteren Haruki Murakami jogger  inn fra sidelinjen. Jeg har nettopp fosset gjennom hans seneste bok («Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping»), og ble betatt. Murakami (61) er vital som få, løper sine 10 kilometer hver dag og én maraton i året. Triatlon har han også forsøkt seg på. Han har definitivt ikke behov for å sette seg i en gyngestol. Jo visst sliter han, både når han skriver og når han løper, men han bryr seg ikke; lever etter slagordet «smerten er uunngåelig, lidelsen er valgfri».

Eller vokalist Brian Johnson (62) i tungrockbandet AC/DC. Jeg så og hørte ham smelle på Valle Hovin nylig, og det var lite ved lyden og synet av ham og bandet hans som minnet om tradisjonell pensjonistdans. Johnsen fyller i 63 i oktober, og det han synger,  passer kanskje like godt for AFP-generasjonen som for ungdommene som jublet  da låta ble laget sist på 70-tallet (og i grunnen handler det om mange av de samme personene):

Living easy, living free
Season ticket on a one-way ride
Asking nothing, leave me be
Taking everything in my stride
Don’t need reason, don’t need rhyme
Ain’t nothing I would rather do
Going down, party time
My friends are gonna be there too

I’m on the highway to hell

(AC/DC
Highway To Hell (1979)
Highway To Hell)

Advertisements

2 kommentar to “Vi som bygde karnapper og la inn boblebad (Highway to hell)”


  1. Muligens ditt beste blogginnlegg til nu, herr redaktør. Gjør ikke så mye om frekvensen blir noe lavere, slikt som dette er vel verdt å vente på. 🙂

  2. Ove Mellingen Says:

    Den kommentaren var glitrende. Og begrepet «vi som ikke bygde landet» må jeg rett og slett få låne en gang til noe.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: