Enlinjersbyen

mandag 7. juni 2010
 
 

HØYNET NIVÅET: Bjørn Hall-Hofsø mener intelligensen økte begge steder da han i sin tid forlot Universitetet for å begynne å arbeide i tromsøavisen Nordlys. Fenomenet skal ha gjentatt seg da han flyttet hjem til Harstad. Foto: Kjell Magne Angelsen

Narvik trengte storlygere på 1950- og 60-tallet. Harstadværingene trengte ikke å lyge for å imponere omverdenen.

 Det skriver Bjørn Hall-Hofsø i sin fortsatt ferske bok «Harstadhumor. Da Per Brun-Alsaker svømte te Brurvika førr å bade».

 – Vi hadde jo HIL og landets flotteste kino nordom Sinsenkrysset m/cinemascope, verkstedindustrien og Divisjonmusikken og Befalsskolen og Forsvaret…og det holdt til tusen, skriver Hall-Hofsø.

 Forfatteren har gjort den fortjenstfulle jobben å samle inn og presentere harstadhumor over hele 180 sider, og det er godt gjort siden det ikke er de lange og omstendelige lygarhistoriene som særpreger humoren her i byen.

– Harstadhumorister markerte seg som spesialister på kjappe, enlinjers kommentarer, skapt i øyeblikket der og da i ren improvisasjon, skriver han.

SV-dronningen Hanna Kvanmo, for eksempel, hun hadde sine unge år i Harstad, og dette svarte hun til Harstad Tidende da vi spurte henne om hun drev noen form for sport:

– Eneste sport æ driv, e transport.

Men bevares, her er også lengre historier, fra fotball og folkeliv, politikk og butikk:

Yndet eksersis blant ungene på femtitallet:

Tre guttunger kom innom Hans T. Johnsens bakeri, i R. Kaarbøs gate 11.

– Vi ska ha tre wienerbrød i en pose.

Ekspeditrisa pakka kakene inn i en pose og la den på disken.

– Veint litt, æ tror heiller vi får tre aniskringler.

Så ble gjort.Ny pose kom på disken. En av guttene tok posen og alle tre gikk mot døra.

– Vent litt, sa ekspeditrisa lett forvirra.

– Dokker har ikkje betalt.

– Jammen, vi bytta jo kringlene me wienerbrød.

– Men dokker har jo ikkje betalt førr dem heiller.

– Men de fikk du jo tebake.

 Eller denne:

Det var i de årene da Vinmonopolet holdt til på gateplanet i Hotell Viking-bygget, og ei ung jente fra Heggen hadde fått seg sommerjobb. Søt og serviceinnstilt var hun, det skortet mer på kunnskaper om flaskefôret rundt på hyllene.

Så en lørdag formiddag kom en ung mann inn, og henvendte seg til en unge ekspeditrisa på avslepen finnmarksdialekt.

– Jeg vil ha seks Medoc!

– Me mæ???

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: