Biler, ulver, lykke og forstand

lørdag 24. april 2010

Jeg skal stå på stand på bilmesse i morgen, og håper det blir få spørsmål om kamakslingen. Frisørfaget har jeg lite greie på.

 – Det skjer så lite i Harstad, sa en ung harstadværing til NRK Troms forleden, og jeg tenkte ja vel, ja.

 Denne helgen kommer jeg i farten på disse arrangementene her i byen:

 – HIL andredivisjonsdebuterer mot Lørenskog (og vant 3-2-). Gratulerer!

– «Stjernestoff» med unge talenter i Storsalen, Harstad kulturhus lørdag kveld.

– Harstad kunstforening åpner utstilling med Ragnhild Kaarbø.

– Den internasjonale komediesuksessen «Kunst» vises i Kulturhuset søndag kveld.

– Kila musikkforening har konsert med 60-tallsvri søndag ettermiddag.

– Kvæfjord IL samler rekordmange 167 deltakere til første løp i Harstad Tidende-karusellen på Borkenes lørdag.

– Medkila-damene åpner 1.-divisjonssesongen søndag.  

– Båtmesse.

– Travstevne på Harstad travpark søndag ettermiddag.

– Grunnkurs i havkajakk

­- Vårblot på  Trondenes Historiske Senter lørdag.  Paul Ottar Haga fortalte om ‘Snorre, Asbjørn Selsbane og Æ’. Mat av Vahl dekket opp med vikingrette

– Fullt program i kinoen lørdag og søndag (fem filmer å velge blant).

 …og i tillegg er det bestemt en lang rekke loppemarkeder, basarer, konserter og andre arrangementer jeg ikke har registrert.

Selv velger jeg bilmesse søndag. Det er bilfest tre dager til ende, og jeg er blant dem som skal stå på stand i Hålogalandshallen, men jeg er ikke valgt ut fordi jeg er spesielt bilkompetent.

Snarere tvert i  mot: Jeg var i sin tid en meget lønnsom trafikkskole-elev (lønnsom for skolen!), men klarte å slite meg til førerkort. Kunnskapene om motorer og den slags er fortsatt på et svært lavt nivå, men det har da stort sett gått greit.

I mars 1981 for eksempel. Jeg skulle kjøre fra Alta til Oslo, og startet underlig  nok fra Alta om kvelden. Det var 15 kuldegrader, men dressjakken var fôret.  Jeg hadde planlagt å fylle bensin i Kautokeino, men der var det stengt. Jeg fant ut at jeg fikk kjøre til finske Hætta og vente noen timer der til bensinstasjonen ved samvirkelaget åpnet.

Temperaturen hadde sunket til under 20 da jeg kjørte ut av 69. breddegrad i retning Finland, og det dvelte jeg en anelse ved da jeg noen mil senere var like ved grensen og bilen fant det for godt å stanse. Motoren ville ikke mer. Jeg prøvde å starte, prøvde på nytt, men alt var dødt. Steindødt.

Jo, dressjakka var fôret, men neppe vinterfôret, så jeg satte meg inn i bilen. Der ville det være varmegrader noen minutter til, og ulingen fra ulvene var litt mindre plagsom fra innsiden av bilen. Jeg gikk inn i en terapeutisk dialog med meg selv, prøvde å sannsynlighetsberegne mulighetene for at det kom en bil her ute på vidda midt på natta i 25 kuldegrader. Terapien hjalp ikke, og jeg prøvde å spørre meg selv, for det var ingen andre å spørre enn ulvene (de var kommet nærmere, men hadde enda mindre forstand på biler enn meg):  Kan jeg foreta meg noe som får bilen til å starte?

Nei.

Men jeg har sett  mange filmer i mitt liv, og  når biler stanser på kino, er det ganske vanlig å åpne panseret. Hva man gjør deretter, aner jeg ikke, men det var lite å tape. Etter mye plundring klarte jeg å åpne panseret og en ny verden av rare metallinstallasjoner åpenbarte seg. 

– Men skal det lokket være der?

Noe som så ut som et lokk til et glass med tyttebærsyltetøy lå plassert løst oppe på en av metallinstallasjonene  i motorrommet. Lite skjønte jeg, men det forsto jeg:  Det var ikke på riktig plass, og jeg husket at jeg samme ettermiddag hadde fått skiftet olje på en bensinstasjon i Alta. 

Det var mørkt og lommelykt hadde jeg jo ikke, men stjernene og nordlyset lyste slikt at jeg etter noe leting fant frem til et sted hvor lokket så ut til å passe.

Det gjorde det. Og bilen startet! Den rullet helt av seg selv sørover, og ulvene hylte skuffet fra åskanten.

Jeg nådde Hætta utpå morgenkvisten, og ventet kanskje bare tre-fire timer til samvirkelagsbestyreren kom og åpnet. Men hva gjorde vel det? Jeg hadde bil med motor i sving, varmeapparat som virket og en lykke som var bedre enn forstanden.

PS Nei, jeg skal ikke stå på stand i morgen for å fortelle sakkyndig om biler. Det er Harstad Tidende som arrangerer bilfesten i Hålogalandshallen i helga, og jeg er der for å dele ut billetter (som kan gi gevinster!) og drops og informere om avisen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: