Hårløs toppskatt

onsdag 21. april 2010

 – 400 kroner. Mye penger, beklager hunden. Han har tatt sommersveisen på forskudd.

– Men du ble jo fin.

– Ja, og jeg laster ikke frisøren. Hun jobbet sannelig for pengene. Men det er urettferdig.

– Hva da?

– At vi med mye hår må betale for hårklipping. Det slipper de som er skallet.

– Toppskatt!

– ?

– De hårløse sparer masse penger til frisør, sjampo, hårbørste osvosv. Det gir dem en økonomisk fordel som jeg synes de bør skatte av.

BØR SLIPPE SKATT: Denne hårfine karen bør slippe toppskatt. De som er skallet, derimot. (Ill.: Omslaget til boka "Hår i Norge", Kagge, 2005)

– Hvordan skal det skje?

– Gjennomsnittlig går vi til frisøren fem ganger i året. Det koster 2.000 kroner. Så kjøper vi sjampo og sånn for kanskje 1.000 kroner. Jeg vil foreslå at den skattepliktige inntekten påplusses 3.000 kroner. Hvis 500.000 skallete menn får denne påplussingen hvert år, vil det gi statskassen 500 millioner kroner hvert år. 10 prosent kan gå til etterutdanning av frisører, 10 prosent til forskning på skallete.

– Og resten?

– Resten kan forbli i statskassen.

– Flere gode ideer?

– Samme beskatning kan innføres på fordelen av å være frisk – for ikke å snakke om fordelen av gode tenner. Tenk hva de flinke tannpusserne sparer hvert år i regninger hos tannlegen. De bør pålegges en null-hull-skatt.

– Mer?

– Bare fantasien setter grenser for hva vi kan skattlegge. Jeg har tenkt på det med hus. Det gir jo mange fordeler å bo i hus man eier selv.

– Tenker du på rentebetalingen eller ansvaret for husmaling og vedlikehold?

– Klart det er en fordel å bo i eget hus og slippe husleie til noen andre.

– Og du foreslår?

– Jeg foreslår rett og slett beskatning av fordelen ved å bo i egen bolig.

– Du verden. Jeg er glad du ikke er finansminister. Fordelsbeskatning av å bo i egen bolig? Det skulle ha tatt seg ut.

4 kommentar to “Hårløs toppskatt”


  1. Mye morsomme utslag man kan finne om man forfølger prinsippet om fordelsbestkatning til til det absurde. Med fare for å fremstå som noe lyserød mener jeg oppriktig at prinsippet om fordelsbeskatning av det å bo i egen bolig som ble avviklet av Bondevik II regjeringen ikke nødvendigvis var så fryktelig som man vil ha det til. Det ene er at man logisk sett bør ha et mest mulig nøytralt skattesystem. Det å gjøre det å eie egen bolig skattemessig mer gunstig enn det å eie arbeidende kapital påvirker samfunnet. Som en konsekvens av dette har mange valgt å investere i hyttepalasser i fjellheimen og spania som bolig nummer to, tre og liketil fire med tanke på også å leie disse ut fremfor å sette pengene på børsen eller i annen næringsvirksomhet. Resultatet er ikke nødvendigvis heldig fra et samfunnsperspektiv. Men det er et villet resultat eller i det minste en tålt konsekvens av frykten for å gjøre folks bolig til et skatteobjekt. Ser man dette i sammenheng med det øvrige skattesystemet blir det desto mer uheldig. Ordninger med rentefradrag og lave ligningsverdier gjør at det er 25 prosent gunstigere å eie enn å leie skattemessig sett. Med andre ord subisdierer de som ikke kan bli selveiere de som er det gjennom skattesystemet. I mange tilfeller også direkte derved at de leier i sokkelen deres, hvilket er ennu mer skattemessig gunstig da denne leieinntekten er ren netto. Dette hadde kanskje ikke vært så fælt om alle kunne blitt selveiere. Så er dog ikke tilfellet. Senest i forrige måned endret finanstilsynet forskriftene til finansnæringen slik at der vil kreves minimum 10 prosent egenkapital for å få boliglån. Vi har et skattesystem som holder prisene på fast eiendom kunstig oppe. Samtidig har vi nu regler som holder de som subsidierer selveierne utenfor da kravet til egenkapital for å komme innenfor er økt samtidig som prisene pumpes opp. Vi er allerede på en boligboble vi må tilbake til 1890-tallet for å finne noe lignende av. Samtidig har vi en usosial skattelovgivning som holder prisene kunstig oppe subsidiert av de som står utenfor. De beste grunner taler for fordelsbeskatning av egen bolig!

    • Erling Paulsen Says:

      @Frank: +1
      Forøvrig er det en meget god kommentar til Finanstilsynets nye forskrift på krakknissenes blogg: http://boligkrakk.blogspot.com/2010/03/omsorg-for-de-unge.html


      • Er bare delvis enig med kommentaren. Javisst er forskriften egnet til å dempe prisveksten ut i fra en betraktning om at den vil dempe etterspørselen. Men dette er bare tilsynelatende da etterspørselen etter boliger har en viss sammenheng med folketall og antall boliger, ikke krav til egenkapital. Om hensikten var å dempe en mulig boble i prisdannelsen kunne man gjort dette enkelt ved å knesette det gode gamle 3 gangersprinsippet i forskriften. Det at du ikke får låne mer enn tre ganger brutto inntekt. Et ti prosents egenkapitalkrav rammer de som i utgangspunktet har råd til å være selveiere, derved at de tvinges til å leie i noen år til en høyere kostnad mens de sparer opp egenkapitalen. De må jo uansett bo i denne tiden, så etterspørselen etter boliger blir jo ikke lavere. Konsekvensen er bare en gave til hushaier som kan leie ut til blodpris mens de forsøker å spare opp. Med denne forskriften kan ikke den nyutdannede læreren med 360 000 i Inntekt låne 800 000 til en liten leilighet før vedkommende har drøyt 100 000 oppspart i rede penger, derimot kan en husholdning med 1 million egenkapital og 700 000 i inntekt låne ti millioner. Gjennomtenkt? Ikke etter mitt skjønn, men jeg er ikke forvalter av sannheten.

        Hva mere er. Om man følger logikken i forskriften bør jo bankene pålegges å si opp boliglån som ikke er misligholdt når man har markedsfluktuasjoner som tilsier at boligprisene har falt slik at egenkapitalkravet ikke er tilfredsstilt. Hvorfor skal man kunne sitte i boliger uten egenkapital når det er ulovlig å låne ut til kunder uten egenkapital? Evne til å betjene gjelden er jo irrelevant i og med forskriften.

  2. Tony Gulla Says:

    Er det slik at vi som har vokst oss gjennom håret kan få fradrag for bruk av ekstra tykk lue om vinter og økte solkremutgifter sommerstid?


Legg igjen en kommentar