En flyktig analyse

onsdag 7. april 2010

Damen foran meg bryter sammen, innrømmer sin skyld. Nakkehårene hennes bøyer seg, og hun lar svetten piple frem. – Bli med meg, sier uniformen med sin innøvd mekaniske stemme.

Senere ser jeg aldri damen igjen, og vi andre toer våre hender i en stille takknemlighet over at vi usåret er sluppet gjennom sperringene. Det gikk bra denne gangen også, for oss som ikke ikke spilte høyt og puttet yoghurt i håndveska (og det var faktisk med blåbærsmak).

DY 235 EVE-OSL,  planlagt avgang 11.05, faktisk avgang 12.00, og det sosiale fellesskapet blir raskt konstituert, med gjenkjennelige trekk fra systemer som skolen, fengselet, hotellet og sykehuset.  Og maktstrukturen er pyramidens:

1. Høvdingen sitter foran. Han snakker, vi lytter. Vi kan ikke annet, og faktisk har vi lagt våre liv i høvdingens hender. Ved siden av høvdingen sitter en assisterende høvding. I dag har han aksent, en aksent som – dersom dette hadde vært en amerikansk film – hadde tilhørt en flykaprer. Heldigvis er ikke dette made in Hollywood.

2. Hjelpepersonell kaller leger alle ansatte som ikke er leger. I flyene tror jeg de muligens fortsatt heter flyvertinner (eller -verter dersom de er menn, hvilket de ikke er i dag; de er bare damer, og de er Svenske Alle Sammen, i et fly fra Norwegian).

3. Røkla. Det er vi som betaler lønnen til 1 og 2, men det fritar oss overhodet ikke fra å forplikte oss til å forholde oss lydige til et strikt regelverk. Nåde den som ikke har setet slått opp under take off. Det er like ille som å la være å bruke refleks i jungelen (løvefaren, kfr ordtaket «refleks redder liv).

Jeg prøver å være lydig, men det hender jeg glemmer å slå av mobiltelefonen. Det skjer kanskje 1 av 100 ganger. I dag er det 100 mennesker om bord. Hvis jeg er et gjennomsnitt, betyr det at det også i dag er en påslått mobiltelefon i flyet. Underlig at det går så bra som det går.

Formiddagsflyet til Oslo er for folk flest. Her er få slips,  kjønnsfordelingen er 50/50, og snittalderen estimerer jeg til 43,7. Stemningen er nøktern. Her er ingen Syden-skråling, bare hikstene fra en og annen uforskammet baby forstyrrer roen. Til venstre for meg sitter en bestemor. Hun har lest ferdig Se og Hør, og fortsetter nå på den flyplasskjøpte boka «Fiolsteinen». Over Trondheim har hun nådd side 63,  over Gardermoen side 103, og over Gardermoen etter en ekstrarunde side 145. Til høyre for meg en ung dame fra Vesterålen. Rosa Ipod, rosa bukse, rosa skolisser, rosa veske til Mac-en og rosa som bærende element i armbåndet. Hun er ferdig ergoterapeut fra Oslo våren 2012. Nå ser hun på film på Mac-en sin, en krigsfilm, og på nytt kan vi si aldri mer 9. april, men hjelper det? Jeg lar meg imponere av at det går an å se film på en datamaskin siden jeg selv tilhører dem som ikke engang klarer å slå på fjernsynet i vrimmelen av fjernkontroller. Heldigvis er det mange gode radioprogrammer.

Planen var å lande 12.40. Det blir 14.30 i stedet, på grunn av tåke i Oslo, men flykapteinen trøster oss:

Ladies and gentlemen, boys and girls, welcome to Gardermoen.

Så legger han til at hovedflyplassen muligens heller burde vært lagt til Hurum. Mon det. Vi vet i alle fall dette: Det er langt dette landet, og det meste er nord. Men vi har også lært at det er mest i sør det er tåke.

PS Ved bagasjebåndet er det umulig ikke å høre en ung dame ringe sin far langt der mot nord. Han klager over at hun har sendt tekstmeldinger hele natten så han ikke fikk sove, men hun mener at det ikke kan være det: De har rom langt fra hverandre, og han skulle heller slå av radioen om natten.

– Synes du far din plager deg?

– Nei, han pappa er grei å ha. Kjempegrei.

Jeg synes ungdommen i dag er ganske grei.

Advertisements

6 kommentar to “En flyktig analyse”

  1. Espen Jørnsrud Says:

    Bård,
    Jeg vet du kanskje selv føler dette er humoristisk, men jeg skal være helt ærlig med deg, dette var omtrent like morsomt som en liten hamsterunge med amputert fot og lungekreft. Å skumme igjennom kåseriene i Pondus-bladene i søken etter inspirasjon og gode vitser er ikke på langt nær nok for at du faktisk skal virke humoristisk.

    Irritert borger

  2. Annie Kiss Says:

    «dette var omtrent like morsomt som en liten hamsterunge med amputert fot og lungekreft».
    @ Espen Jørnsrud:
    Fra hvor henter du din inspirasjon? Større pondus enn det kan man vel neppe erverve seg (tenker jeg). All den tid du er på fornavn med redaktøren så finner jeg det, som medmenneske, forkastelig at du er så knusende ærlig med en venn i offentlighetens lys. Kan på ingen måte se noen behov for politisk korreks, meningers malplassering i.f.t uthengtes tittel og virke, eller at noen andre ble tråkket på i hans blogg? Man kan ved første tanke streife innom beundringen for at du går ut med fullt navn, men ved nærmere refleksjon aner jeg konturene av et menneske som vil hevde seg selv ved å tråkke på andre. Når man vil gi kjærlig korreks til en venn, så tar man det under 4 øyne, og redaktøren har en mailadresse til nettopp det formålet.
    Jeg er nok rimelig klar over at han som fører den daglige bloggpennen ikke lar seg affisere i særlig grad av ditt innlegg, men jeg reagerer med undring, og spør deg, Espen, hva var ditt egentlige mål med denne kommentaren?

  3. Espen Jørnsrud Says:

    «Man kan ved første tanke streife innom beundringen for at du går ut med fullt navn, men ved nærmere refleksjon aner jeg konturene av et menneske som vil hevde seg selv ved å tråkke på andre.»

    Jeg har ingen intensjon om å tråkke på andre, men som jeg håper du vet er det en såkalt ytringsfrihet i dette landet, og da er jeg i min fulle rett i stand til å kunne si min mening om denne bloggen.
    Jeg har på ingen måte relasjoner til Bård, men ettersom bloggen jo heter «Bårds Blogg» tenkte jeg det kunne være klokt å kalle han, ja, nettopp Bård etter som han selv er på fornavn med hvem det nå skulle være som hoppet innom her. Og når du selv bruker fornavnet mitt uten i det hele tatt å kjenne meg, så kan jeg jo svare slikt : Mitt mål med denne kommentaren var å si min mening om en blogg som jeg oppfattet prøvde å være humoristisk, men ikke fikk det særlig til. Å finne fram ordboken får å finne fram de mest formelle ordene du kan finne hjelper ikke særlig på respons, du fremstår bare som en viktigper som virkelig har lyst til å fremme deg selv over andre som ytrer sin mening.

  4. Trygve Johannessen Says:

    Nei men kjære barn!Vær nå snille med hverandre.Bårds blogg er ikke en blogg spesielt utviklet for humor,men det er selvfølgelig lov og prøve og være det.Dagens samfunn er jo avhengig av humor.Se bare på alle de humoristene som styrer dette landet.

  5. Espen Jørnsrud Says:

    Ok greit

  6. Annie Kiss Says:

    Jaja, jeg lover! Ironisk nok var det det som i utgangspunktet var mitt budskap også, men så lot jeg meg fange og skrev meg helt ned på barnehagestadiet. (Hvordan jeg fant fram i ordboka i såpass ung alder får stå som et av livets små mirakler).
    Ønsker dere alle en tolerant og god helg!
    🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: