Påskenøtt II: Hvor er Jante?

onsdag 31. mars 2010
 
 

ER DENNE BYEN JANTE? Foto: Jon Terje Eiterå

Vi snakker alle om loven, men hvor ligger egentlig Jante?

Aksel Sandemose ble i 1899 født på Jylland, under navnet Axel Nielsen. Faren var dansk, moren norsk, og det norske ble mytisk tiltrekkende for ham. 22 år gammel tok han morens etternavn, og fornorsket samtidig x-en i fornavnet. 30 år gammel flyttet Sandemose til Norge, og 1931 kom hans første bok på norsk: «En sjømann går i land».

To år senere kom hans hovedverk: «En flyktning krysser sitt spor». Boken er en skildring av jeg-personens barndom i småbyen Jante; en oppvekst i et tyranni,  brødreterror mot minstemann, undertrykking av arbeidere, sladder, hånlatter og snakk. Og det var i «En flyktning krysser sitt spor» Sandemose formulerte den sosiologiske loven som senere er blitt verdensberømt; Janteloven,  som beskriver samfunnets kollektive hersketeknikk.

1. Du skal ikke tro at du er noe.

2. Du skal ikke tro at du er like god som oss.

3. Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.

4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

5. Du skal ikke tro at du vet mer enn oss.

6. Du skal ikke tro at du er mer enn oss.

7. Du skal ikke tro at du duger til noe.

8. Du skal ikke le av oss.

9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Hvor ligger så denne byen med en slik lov? Sandemose sa selv at Jante og hans hjemby Nykøbing på mange måter er én og samme by. Derfor vil jeg gi poeng til deg som har svart Nykøbing.

Men det kan finnes flere svar. I et forord til en senere utgave av boken skrev Sandemose selv om Jante:

– Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, notorisk har det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg.

Poeng blir derfor også gitt til deg som mener at Janteloven har sin opprinnelse i disse tre byer. Eller i din egen hjemby?

Det politisk korrekte er naturligvis å si at Janteloven er en pest og plage, det inkarnerte bygde- eller småbydyret. Så er det antakelig også sånn at mange misbruker Janteloven når deres ideer, planer, forestillinger og meninger ikke vekker den beundring opphavsmannen mener er fortjent. Da er det greit å skylde på en misunnelse og dumskap hos de andre, de som skjuler seg i ly av Janteloven.

– Hvorfor må jeg, som har tjent gode penger i næringslivet, slite med dumme byråkrater i kommunen som ikke lar meg bygge hytta her i vannkanten? Janteloven!

– Hvorfor ser ikke folk genialiteten i kunsten min? Jante!

Nå vel. Ny oppgave i morgen.

Advertisements

6 kommentar to “Påskenøtt II: Hvor er Jante?”

  1. Annie Kiss Says:

    Så ble kanskje Jante en knagg vi fikk lov å henge uenighetene våre på (en form for vektskål som har empirisk tyngde i kraft av tiden vi lever i), der vi griper til sverd og hevder vår rett til å sitte på den rettferdige sannhet?
    Ikke vet jeg…men at Jante former oss i en kjedelig, og tidvis likens, ramme er vel ingen hemmelighet. Får man poeng for det også? Håper ikke det. Skulle jeg være poengverdig i så måte, ber jeg deg videresende dem i form av hard valuta.
    Med beste påskehilsen, working class hero 🙂

  2. Trond Nilssen Says:

    Huff, jaja sikkert noen som liker disse påskenøttene:p blir litt sær for min smak:)

  3. Don Corleone Says:

    Byen er og består de som bor der. Det er deres adferd og væremåte som avgjør hvorledes byen fremstår. Det var dette som fikk meg til å flytte fra Harstad til Tromsø for noen år tilbake.
    Det er noen år siden Sandemose nevnte Tromsø ifm. «Jante», og jeg tror nok trenden har snudd seg siden da. Fra å føle kald misunnelse,baksnakking, egoisme og kynisk manipulering i det nesten «mafiastyrte» Harstadsamfunnet, til varm omtenksomhet, smil, gleder i hverdagen og tro på andre mennesker i Tromsø. I Tromsø kan man hilse på vilt fremmede i Storgata, og de hilser tilbake med et smil. Gamle damer eller Menn hjelpes trygt over veien hvis det trengs, av både ungdom og voksne. Har du litt mer penger enn de andre, blir du ikke sett ned på. Du blir heller betraktet som den du er, uavhengig av materielle goder. Rett skal være rett, likt skal være likt. Så jeg vet GODT hvilken by i Troms som kunne falt best inn i Sandemoses kategori, og det er ikke Tromsø..


  4. JANTELOVEN «FEIL HOS DEG»!

    6. Du skal ikke tro at du vet mer enn oss.

    Dette er feil: «VET» skal byttes ut med «ER»

    Det står i din blogg er likt i pkr. 5 og 6..

  5. Odd Says:

    Du kjenner nok ikke tilstrekkelig til Nykøbing Mors. Det er en pietistisk egn hvor fordømmelsen sitter så alle vegne at det er lett å identifisere særtrekkene. Tidligere tiders Nykøbing Mors, var så ille at prestasjonen i å identifisere Jante-loven på sett og vis blir mindre. Når vrengebildet så er skåret ut i all dets heslighet, kommer folk løpende og sier at «sånn er det her også» – og det har de jo rett i – men graden kan ikke sammenlignes.

    Andre har skrevet mer betydningsfulle verk om beslektede emner – så som kollektivismens vederstyggelighet (Ayn Rand) men de har aldri fått noen stor plass hos nordmenn, og man kan jo alltid spørre hvorfor.

    Mitt bud er at der Sandemose påpeker elendigheten og syter, trekker Rand frem individets verdi og muligheter. Akkurat DEN biten blir litt for tøff i kollektivismens høyborg. Derfor forbigås hun i stillhet f.eks. i skoleverket.

    På mange måter er det trist, for der Sandemose er en sytpeis, viser Rand oss at det er en vei ut.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: