Er verdier noe å holde seg med?

onsdag 17. mars 2010

Det ortodokse kapellet i Neiden i Øst-Finnmark sies å ha plass til 14 mennesker om de er kristne – men har plass for bare 11 hedninger. I Gatekirka i Harstad var det 13 rundt bordet i dag. Det var fullt kirkehus, og jeg tror ikke så mange var ortodokse.

– Gjøre verden bedre, ikke lite det, kommenterer Gatekirkas primus motor Aase-Johanne Aune etter at redaktøren har redegjort for journalistikkens grunnverdier.

– Nei, ikke lite det, men det er ikke et mål man kan vurdere hver enkelt artikkel etter, beroliger jeg, og aner at jeg muligens har fremstilt journalistikken som an Montessorriskole eller et seminar for pikespeidere.

Gatekirka i Harstad holder til i et uanselig lokale ved siden av kinoen og undomsklubben Plastelina. Vårens lunsjfordrag er i gang, og denne onsdagen var avisredaktøren invitert til å snakke over temaet «Verdier – holder vi oss med sånt i avisene?».

Og tro det eller ei, det gjør vi! Journalister er ikke blant dem som kjenner prisen på alt, men ikke verdien av noe, og det er min påstand at de færreste yrkesgrupper eller arbeidsplasser diskuterer egen etikk mer enn journalister og redaksjoner.  Men vi er dårlige til å fortelle at vi holder på med sånt.

Teologen Svein Brurås konverterte til journalistikken, undervisning i det samme og forskning.  Han har studert presseetikken, og har funnet at den primært må kunne kategoriseres som en  konsekvensens- og formålsetikk:  Journalistikken skal gjøre verden bedre; tjene det sosiale fellesskap, og medmenneskene, og følgene av våre handlinger vurderes opp mot hverandre for å finne ut hva som er det antatt beste for våre medmennesker/samfunnet som helhet

Men han har også funnet at det er et innslag av  pliktetikk:  Det finnes ukrenkelige prinsipper som er gode uavhengig av følgene av journalistenes handlinger.

Og de grunnverdier det da er snakk om er: 

1. Humanitet/menneskeverd

Denne verdien betyr noe i våre prioriteringer av stoffområder; hva er viktig? Og den gir anvisninger for de journalistiske metoder og hvordan vi presenterer vårt stoff.

2. Sannhet

Journalistikk er ikke diktning. Troskap til virkelighet er en grunndyd.

3. Åpenhet

4. Uavhengighet

Journalister kan ikke kjøpes.

Sa jeg, og la også til noe om hvordan de journalistiske grunnverdier blir omsatt til praktiske veivisere. To viktige dokumenter her er Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten.

Jeg takker for en fin samtale etterpå, om temaer som positiv/negativ nyhetsdekning, ulykkes- og kriminaljournalistikk og den ferske filmen om Se og Hør-journalistikken.

PS Jeg ser å ha omtalt meg selv dels i tredje person entall, dels i første person flertall. Til det sistnevnte må bemerkes at det er en skikk som er forbeholdt de kongelige, folk med bendelorm – og redaktører.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: