Harehjerte? Og så?

fredag 12. mars 2010
 
 
 

HAR HJERTE: Er det liksom noe galt med haren også nå? Foto: Eirik Dahl

I dag  fikk jeg eposter i et antall som i NRK-sammenheng ville blitt betegnet som «seerstorm». Akkurat som om harehjerte skulle være noe å frykte. Jeg synes haren er et ålreit dyr.

 

Tre av mine kolleger i avisen vidersendte i dag en pressemelding som var kommet til redaksjonen. En av dem knyttet følgende kommentar til meldingen: – Noe å tenke over?

Meldingen gjelder en norsk studie som har fulgt skiløpere i 30 år, og som konkluderer med at veteranene  i Birkerbeinerløpet på ski rammes av hjerteflimmer, det som kalles harehjerte. I normalbefolkningen rammes under én prosent av hjerteflimmer. I studien av birkebeinerne utviklet 15 ganger så mange hjerteflimmer, og det skjedde i gjennomsnitt ved 58-årsalderen. Pressemeldingen fremstår som en advarsel til folk over 50: Ikke tren for mye, ikke for hardt.

Er dette noe å bry seg ved?  Gir studien en gyldig begrunnelse for at vi yngre eldre bør legge oss  i sofaen med potetgull med den beste samvittighet?  Nei, det gjør ikke det.

1. Studien gjelder voksne menn som har trent hardt og mye gjennom mange år,  kanskje åtte-10 timer per uke (hver uke, hver måned, hvert år i kanskje 40 år, til sammen 25.000 timer trening).  Studien er altså gjort på utøvere som har holdt og holder et særdeles  høyt nivå.

2. For alle – også dem som rammes av harehjerte – har treningen bidratt til å gi et sunt liv med reduksjon av faren for en lang rekke lidelser og sykdommer. Det er all mulig grunn til å tro at de aktuelle utøverne  generelt er betydelig bedre fysisk rustet for alderdommen enn folk flest.

2. De fleste av oss trener med lavere intensitet enn i mindre omfang enn utøverne som er undersøkt. Ingen studier har påvist økt fare for harehjerte ved trening som de fleste  bedriver (for eksempel med lav eller middels intensitet fire-fem timer i uken). 

3. Trening gir i tillegg til de fysiske fordeler en  avkobling og mental styrke som er et fortrinn på alle livets områder, enten vi kaller det stamina, sisu eller stayerevne.

4. Trening er morsomt (om ikke alle ganger  når det pågår, så alltid etterpå).

5. Menn over 50 år er fokusert i omtalen av studien. For oss er det antakelig mye sunnere å trene enn å sette seg på en Harley Davidson, som ofte er alternativet.

Du finner pressemeldingen nedenfor, og PS: Det er neppe tilfeldig at PR-operatørene sender ut en pressemelding fra Feiringklinikken i dag, åtte dager før Birkebeinerrennet.  Den aktuelle studien ble for øvrig gitt bred plass i NRKs PULS for ett år siden, med påfølgende solid omtale, for eksempel i bladet Kondis.  Hjertelege Jostein Grimsmo fortalte til nrk.no for ett år siden at han gikk Birkebeineren i fjor (riktig nok heller sakte) – og skal gjøre det samme neste søndag. Han anbefalte samme sted at vi over 50 bør trappe ned til fem-sju treningstimer per uke. Trener du mindre enn det eller er under 50? Trapp opp dosene, eller øk intensiteten. No pain, no gain.

God treningshelg

Pressemelding:

Norsk studie fulgte skiløpere i 30 år:
Hver åttende Birkebeiner rammet av hjerteflimmer 

 

Skiløpere i Birkebeinerennet har betydelig økt risiko for hjerteflimmer sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det viser ferske resultater av en studie som startet i 1976.

I 1976 inviterte den norske legen Håkon Lie 122 birkebeinere med på en hjertestudie. Felles for studiedeltakerne var at de alle tilhørte den 25 prosent av andelen i sin aldersklasse som hadde best tid i mål. Formålet med studien var å avdekke risiko for hjertesykdom blant aktive langdistanse skiløpere.

12,8 prosent rammet: Nå foreligger resultatene av en oppfølgingsstudie. I en normalbefolkning rammes under én prosent av hjerteflimmer. I Birkebeinerstudien utviklet 18,2 prosent av deltakerne hjerte-flimmer i gjennomsnitt ved 58 års alder. Disse var yngst da studien startet. For alle deltakere var forekomsten 12,8 prosent.  I gjennomsnitt hadde deltakerne trent jevnt og hardt i 40 år.

– Overrasket : Prosjektleder for studien, avdelingsoverlege og doktorgradsstudent Jostein Grimsmo ved Avdeling for hjerterehabilitering ved Feiringklinikken, er overrasket over funnene.
            – Vi var nok litt overrasket over at såpass mange hadde atrieflimmer uten kjent årsak. Dette er den høyeste forekomsten som er beskrevet i en langtidsstudie blant utøvere som bedriver utholdenhetsidrett, sier han.

Grimsmo viser til at det tidligere er publisert tre tilsvarende studier fra andre land. Disse fant også overhyppighet av atrieflimmer hos blant andre elitesyklister og maratonløpere, med en forekomst på cirka fem–ti prosent. – Våre deltakere var noe eldre enn i tidligere studier, og dette kan bidra til å forklare at vår prosentandel var høyere, sier han.

To risikofaktorer: Studien, som nå er publisert i European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabili-tation, avdekket også to karakteristiske funn som kan indikere økt risiko for hjerteflimmer. Den ene var at birkebeinerne med atrieflimmer hadde særlig lav hvilepuls, den andre at de hadde et forstørret venstre forkammer av hjertet. Begge disse funnene har i andre studier også vært antatt som relativt vanlig blant utøvere som bedriver utholdenhetsidrett, ofte kalt idrettshjerte.

– Ikke direkte helsefremmende: Selv om hjerteflimmer er en alvorlig hjertelidelse, understreker Grismo at man ikke har grunnlag for å anbefale at man i en viss alder begynner å trene mindre eller mindre intensivt. Imidlertid anbefaler man at etter en hendelse med hjerteflimmer bør treningen stanses eller reduseres inntil man har funnet ut om det er noen årsak til hjerteflimmeren og gjenvunnet kontrollen over hjerterytmen.

– Det er heller ikke nok grunnlag så langt for direkte å advare mot hard trening og konkurranse i høyere alder, men det er ikke sikkert at det er direkte helsefremmende, når vi ser på den høye forekomsten som er funnet av atrieflimmer, sier Grimsmo.

60.000 nordmenn: 60.000 nordmenn har hjerteflimmer. Tilstanden medfører fem ganger så høy risiko for hjerneslag, 3,4 ganger økt risiko for hjertesvikt og dobbelt så høy risiko for død som følge av hjertesykdom og sykehusinnleggelse. EU beregner kostnadene til behandling av hjerteflimmer ved sykehusinnleggelse i medlemslandene til 13,3 milliarder Euro årlig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: