Ville du ha kjøpt bruktbil av denne mannen?

lørdag 6. mars 2010

Så vit i alle falle dette før du skriver under: Han har de to fornavnene som går mest konkurs.

I en flom av unyttige undersøkelser og målinger har jeg endelig funnet noe som kan være praktisk anvendbart: Proff Forvalt undersøkte i fjor høst på oppfordring av E24 hvilke navn som går mest konkurs: Totalt 6.174 konkurser ble sortert etter fornavnene til daglig leder i de aktuelle foretakene.

Den mest troverdige listen forutsetter at minst 1000 daglige leder i næringslivet i Norge har det aktuelle navnet, og hvordan ser listen ut da?

4,25 prosent av bedrifter ledet av Roger gikk konkurs i løpet av ett år. En klar konkursseier!

3,60 prosent av bedrifter ledet av Frank gikk konkurs.

På de neste plassene følger Vidar, Tom, Geir, Frode, Stein, Rune, Morten og Anders.

Så det altså. En av mine kolleger i Harstad Tidende heter Frank Roger Roksøy. Han er dobbelt uheldig med andre ord, og jeg vil ikke anbefale ham å ta med seg konkursnavneundersøkelsen neste gang han skal i banken og be om lån.

Hva mer kan man si? Blant statistikkfagets viktigste lærdommer er denne: Statistisk samvariasjon trenger ikke innebære årsakssammenhenger. I Danmark øker forekomsten av barnefødsler med forekomsten av stork i området. Den må ikke nødvendigvis være en årsakssammenheng. Ikke nødvendigvis.

Advertisements

2 kommentar to “Ville du ha kjøpt bruktbil av denne mannen?”


  1. Hvis man forsøker å gå litt bak tallene vil man se at de to mest brukte navnene alle var navn som er mer vanlig på barn født på seksti og syttitallet enn på åttitallet eller femtitallet. Dette sier kanskje litt om risikovilje i forhold til hvor man er hen i livet. De mest voksne går i mindre grad konkurs, de som heter Erling eller Terje og er født på tredve, førti og femtitallet gikk konkurs på seksti og syttitallet og får ikke sjansen igjen uten sterk grad av sikkerhet og egenkapital. Den som er født på åttitallet eller nittitallet og heter Alexander eller Henrik, klarer kanskje ikke ennu å gå så ettertrykkelig ad undas at kreditorene sender ham til skifteretten og likvidasjon. Han kan tross alt ennu betjene betydelig gjeld ut livet etter en feilinvestering.
    Dog kommer man ikke vekk fra at de to sterkest representerte er typiske lavstatusnavn. Importerte navn som fikk høy bruksfrekvens hos arbeiderklassen og i periferien, mens borgerskapets barn oftere ble forskånet for navn som Harry, Ronny eller Frank. Ser man på hele undersøkelsen vil man se at mer uvanlige lavstatusnavn som Kim, Tim, Bob, Eddy, Freddy, Harry, Raymond etc. etc. var enda hyppigere i skifteretten enn Frank og Roger. Hvis man ser navn i forhold til bakgrunn, er det ofte slik at barn med lavstatusnavn og beskjeden bakgrunn i Harstadhamn, kanskje i mindre grad tar høyere utdannelse enn en Fredrik eller Christian fra solid middelklasse i Øvre bydel. Der er påvist en sammenheng mellom utdannelse og risikovilje. Det er ikke tilfeldig at Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen aldri har blitt immatrikulert ved et høyere lærested.
    Hvis man videre legger til grunn at risikoviljen også kanskje er større om man i utgangspunktet har mindre å tape, kan man kanskje skjønne dette bedre. Navnet sier ofte mer om vår bakgrunn enn vi reflekterer over. Vi velger nok ikke navn i et sosiologisk vakuum. Det at noen kaller ungene sine for Benedicte og Alexander og andre for Ranveig og Kyrre, sier noe om hvem man er, hvor man kommer fra og hvem opphavet ville en skulle være.
    Kanskje vil vi i fremtiden se et sterkt innslag av navn som Henrik, Fredrik, Christian og lignede i tallene. Dette er navn som i dag er sterkt overrepresentert på Oslos vestkant, Asker og Bærum, følgelig vil de få en høy frekvens i frie yrker og i næringslivet etter hvert som mer og mer økonomisk aktivitet blir institusjonalisert og avhengig av hva som skjer i Oslo.
    Når det er sagt. Høy frekvens i konkurstallene er ikke nødvendigvis noe vi skal se negativt på. Skal vi leve av noe også etter olja trenger vi grundere med risikovilje. Et samfunn uten konkurser vil ganske fort råtne på rot, da det ville blitt et samfunn hvor ingen tok risiko. Her som alltid må man tåle litt svinn for å vinne noe.

  2. Kurt Bjerklund Says:

    Statistikk er som en lyktestolpe: Den lyser opp et veldig lite område, men er god å støtte seg til.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: