Håndskrevne tanker

Epost er blitt gammeldags, og når skrev du et personlig brev sist?

Jeg mener: Med penn og papir, så i konvolutt og dernest ned i en rød postkasse. Hva koster et frimerke i dag? Du vet ikke det, nei, og jeg måtte stramme opp hunden forleden da han spurte om det var kommet noe post til ham: – Hvor mange brev har du sendt i dag?

Brevene tilhører  en langsom tid, og den er ikke langt unna i år. Jo, man sendte altså brevet, av og til var det skrevet på noe som het skrivemaskin, altså et tastatur med et tekstbehandlingsprogram hvor man ikke ser teksten på en skjerm, bare på papiret i en slags printer som er festet ved tastaturet. Og det er ikke mulig å delete noe heller, og «cut and paste»-funksjoner finnes ikke.

Så var det veloverveide bokstaver, ord og setninger, og man ventet spent på svar.  Var man heldig, kunne det hende kjæresten, staten eller hvem man nå korresponderte med, svarte øyeblikkelig, slik at konvolutten lå i postkassen for eksempel etter fire dager.

Så heldig var man sjelden. I dag forventer vi svar på tekstmeldinger umiddelbart, og hvis mottakeren av eposten ikke har respondert i løpet av 24 timer, tar vi for gitt at vedkommende er død, eller i alle fall har dobbelsidig lungebetennelse.

Vi får et og annet håndskrevet leserinnlegg til avisen. Det finnes ikke lenger ansatte til å håndtere innskriving av sånt i et effektivisert mediehus, men innleggene  blir på mystisk vis skrevet inn før eller senere, og det er viktig, for her har vi å gjøre med meninger og synspunkter som er håndskrevet og tenkt ut gjennom en sliten blyantstubb!

Det seneste (og muligens siste) håndskrevne brevet jeg har fått sånn omtrent personlig, mottok jeg før jul i 2008.  Det var fra nå avdøde Jenny Ida Sofie Hanssen i Gratangen. Hun var da 108 og Norges eldste, og i den anledning var hun innvilget gratis abonnement på avisen sin, som hun noen måneder tidligere hadde fornyet abonnementet på ved hjelp av egen lommebok.  Jenny skrev:

Kjære redaktør,

Hjertelig takk for hyggelig brev om gratis avis. Det setter jeg stor pris på. Ønsker gledelig jul og alt godt til deg og din familie.

Vennlig hilsen Jenny Ida Sofie Hanssen

Hans Lind fra Andenes ga for 100 år ut boka «Nordlandsviser». Ett av diktene heter  «Brev heimana», fra Ane til mannen Peder på fiske i Lofoten 1910. Her heter det:

Min elskede Peder!

I korthet eg vel

ta penna i handa å skrive deg tel,

– før nu har eg gådd her å bia så lenge

på brev at eg kjenne meg klein.

Og Peder svarte med sitt Lofotbrev!

– Forsto du det jeg skrev i eposten til deg forleden, spurte jeg 15-åringen en dag.

– Epost? Epost leser jeg nesten aldri. Epost er for oldiser, svarte hun.

Nå er vi der. God helg!