Uten vafler stanser Norge

lørdag 30. januar 2010

 

 

HOLDER NORGE GÅENDE. Foto: Linda Juanette Lande

Vafler er strengt tatt en ganske ufyselig usunn blanding av sukker, fint hvetemel, smør og feit melk, men likevel skal vi være glade og takknemlige for alle vaflene som stekes rundt omkring i idrettshaller, foreningshus og bygdelokaler. Uten vaflene stanser Norge.

 

ÅPNING: Krafthallen i Medkila åpnet i går. Foto: Øivind Arvola

I går var det åpning av Krafthallen i Medkila. 500 små og store gledet seg over den nye storstua. Jeg kjenner Medkila IL fra sidelinjen som fotballpappa, og er imponert, men ikke overrasket over at Medkila IL har klart å realisere en hall til et tosifret antall millioner kroner. Klubben ledes profesjonelt, og byens bedrifter har villig spyttet inn penger, men uten støtte og oppslutning fra medlemmene ville selv ikke Hålogalands største fotballklubb ha klart å realisere prosjektet.

Og i foreninger landet over finnes lignende prosjekter. Foreningene er gjerne mindre enn Medkila IL og prosjektene er sjelden like store, men arbeidet som legges ned og resultatene som blir skapt, er viktige for dem de angår.

Det sivile samfunn er begrepet som brukes på den del av samfunnet som tilhører verken familien, markedet eller det offentlige. Frivillige foreninger utgjør en stor del av det sivile samfunnet. Vi har 115.000 foreninger her til lands. Noen kommer, noen går, men i sum ser det ikke ut til at det frivillige Norge forvitrer, og de som bedriver sånt, har også beregnet sektorens økonomiske betydning (her!).  

I foreningene samler vi frimerker, jobber for eller mot oljeboring i nord, driver humanitært arbeid i lokalsamfunnet eller spiller Sousa-marsjer. Noen synes til og med bridge er spennende. Det er totalt uforståelig for oss andre, men vi skal strengt tatt være glade for at bridgespillerne sitter noenlunde høflig rundt kortbordene i stedet for å henge rundt i gatene og knuse butikkvinduer.

Et levende og mangfoldig sivilt samfunn er en del av det gode samfunn. Her får engasjement sitt utløp, og  her skapes identitet og samhold.   Vi lever i en tid som på den ene side er preget av økende krav til at det offentlige skal rydde opp for oss, på den annen side av individualisering,  privatisering og kommersialisering. Det frivillige Norge utgjør en vital tredje sektor hvor vi opptrer som borgere som er opptatt av å yte ubetalt  til et stort eller lite fellesskap.

NRKs språkprogram «Typisk norsk» kåret i 2004 Norges nasjonalord. Vinneren ble dugnad   (fra det norrøne dugnadr). Et godt tegn!

Advertisements

Én kommentar to “Uten vafler stanser Norge”

  1. groftekanten Says:

    Jeg savner å dytte innpå en, to, tre og ørten vaffler med syltetøy og en kremklatt. Men når man ikke tåler mel, egg, melk og må ligge langt unna sukker så blir det ikke mye igjen å lage vaffler av 🙂

    Jeg blir ofte stående på sidelinja og lukte på vafflene «alle» andre dytter i seg. *sukk*

    Jeg savner vafflene, disse skrekklig usunne, myke, deilig, varme, nydelige og velluktende samlingen av hjerter. Jeg forstår hvorfor de er laget av en runde med hjerter 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: