Kontrabassist med ståplass (reiserapport II)

fredag 29. januar 2010
 

REISENDE I KONTRABASS: Knut Erik Sundquist. Arkivfoto: Børge Hoseth

Kontrabassist Knut Erik Sundquist har limt seg fast dypt nede i setet på toppdekket. Han trenger å sitte litt, på konservatoriet i Tromsø har han bare ståplass.

Hurtigbåten «Fjordkongen» for sydgående mellom Tromsø og Harstad, p.t. over Malangen, og en fredag ettermiddag er det rett så fullt om bord. Begravet nede i et sete hviler Harstads kontrabassist Knut Erik Sundquist.

– Hva har du gjort i Tromsø, Sundquist?

-Jeg underviser ved Musikkonservatoriet i Tromsø, og så har jeg øvd.

– Kan du ikke spille?

– Jo, men hvis det skal fortsette, så må det pleies hver dag.

– Du er notorisk sportsgal, da sørger du vel for å øve mye før OL tar deg?

– Ja, og jeg har sørget for ikke å ha noen konserter under OL.

– Er du ofte i Tromsø?

– Ja, men det varierer, derfor får jeg ikke kontorplass på konservatoriet.

Bare ståplass altså?

– Du kan si det sånn.

– Hvor har du gjemt kontrabassen mens du sitter her oppe på business class?

– Den har fått eget rom om bord.

Koster det ekstra?

– Nei, det er en gratis service. Derfor er det mye deiligere enn å fly. Da sjekkes kontrabassen inn som bagasje, mye kjør og strev, bortsett fra på Evenes. Der kjenner de meg. 

– Hvor skal du ellers reise for å spille i år – bortsett fra til Tromsø?

– Jaa. Først nå til Oslo for å øve med Det Norske Kammerorkester, så skal vi til Lofoten for å spille under Vinterfestivalen der, en utvidelse av kammermusikkfesten der om sommeren.  Har forresten akkurat sagt nei til å spille i Abu Dhabi.

– Javel.

– Ellers har jeg tatt endel fri. Det er som nevnt OL, og så skal jeg lære meg å dirigere.

– Skal  du bli en  ny stjernedirigent i klasse med legendariske Leonard Bernstein?

– Det tviler jeg på.

– Store planer for helga?

– Jeg skal øve, og skal jeg være hjemme med familien og se på sport på TV. Skiflyving. Og jeg skal trene på Nautilus. Og så har fruen bursdag.

– Har du husket å kjøpe bursdagsgave?

– Ja, det gjorde jeg i Tromsø rett før båten gikk.

– Betryggende.

«Dynastiet» ruller over TV-skjermen, reprise fra 1983, og jeg stiller Sundquist et siste og eksistensielt spørsmål:

– Hva synes du om Krystle Carrington?

– I 1983 var hun ei gammel kjerring. I dag er hun mye yngre, en ung og attraktiv dame. Pussig.

Reklamer

2 kommentar to “Kontrabassist med ståplass (reiserapport II)”

  1. Eirin Says:

    Jeg liker godt at du aldri lar muligheten gå fra deg til et varmt møte med spennende hverdagshelter. Både Elisabeth og Knut Erik er flotte mennesker. Takk for at du deler. God helg!

  2. Ketil Eilertsen Says:

    Ja Sundquist ja…det er BESTANDIG hyggelig å slå av en prat med den karen.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: