Kastet ut av Facebook

tirsdag 19. januar 2010
 
 
 

HARD KOST: Dette bildet av julenissen ble for drøyt for Facebook. Skader det nissens omdømme?

Harstadværingen Frank Steinsvik bor i Oslo. Han er blant undertegnedes nære Facebook-venner. Før jul var kommentarene og statusoppdateringene hans borte. Hva var skjedd? Steinsvik forteller:

En barndomsvenn av meg i Harstad hadde et bilde av en naken nisse som profilbilde i førjulstiden.  Jeg  kopierte det og postet det med kommentaren om Oddvar, som han het, hadde tatt den helt ut i adventstiden. Med rundt tusen «venner» på vennelisten og postingstidspunkt fredag kveld siste helgen før jul fikk bildet endel oppmerksomhet og kommentarer. Det var et par dager før min førtiårsdag, så jeg  tok en pub-til-pub- runde i Sandvika. Lørdag morgen ble jeg oppringt av nevnte Oddvar,  som kunne fortelle at kontoen min var slettet. Brukeren Frank Steinsvik eksisterte ikke. Han var følgelig rask selv til å bytte profilbildet sitt og slette sine spor.

Steinsvik innser at bildet kan virke støtende på noen, men det var postet uten tags, og han hadde en privat profil så kun hans «venner» kunne se det. Rett nok har Facebook en klausul om at nakenhet kan medføre utestengelse, men han hadde tolket det dithen at det gjelder usømmelighet og regulær porno.  Fantasien må være velutviklet for å oppfatte bildet som obskønt eller dampende erotisk.

Ikke desto mindre hadde en av Steinsviks FB-venner rapportert bildet, og en person hos FB et sted i verden har slettet ham som bruker. Steinsvik  har sendt eposter til Facebook, men de er ikke besvart, med unntak for én automatisk mottatt-melding.

KASTET UT AV FACEBOOK: Frank Steinsvik

– Jeg erkjente min brøde i mailene, beklaget det inntrufne, og erkjente at de hdde formelt sett saklig grunn til å slette meg, sier han.

Steinsvik tillot seg også  å påpeke at nettverket hadde utallige grupper som prediket regulær rasisme og hat mot anderledes tenkende eller troende, og at man kanskje burde prioritere å sanksjonere det fremfor å bruke ressursene på å verne om julenissens omdømme.

Hva forteller historien? Den bekrefter minussidene ved et sosialt nettsted med tilhold i utlandet; vi som brukere har ytterst få rettigheter, og det er nær umulig å få kontakt med et ansvarlig menneske for å få svar på henvendelser – eller for eksempel for å få tatt kopier av private bilder med affeksjonsverdi som ligger der.

Moral? Ikke kødd med julenissen, og sørg for å ha privat backup av alle dine bilder på FB du vil ta vare på. FB tar nok vare på dem, men det er ikke sikkert du får tilgang til dem til evig tid.

Det har ikke lyktes meg å få kontakt meg noen i Facebook-organisasjonen til å kommentere dette.

PS 21. januar:

I går fikk Frank Steinsvik epost fra Facebook: Han har fått profilen sin tilbake. Her er epostenb:

Subject: Re: My account seems to be disabled
>
> Hi Frank,
>
> Photo content that you uploaded has been removed for violating Facebook’s Statement of Rights and Responsibilities. Photos containing nudity or other graphic or sexually suggestive content are not allowed. Unfortunately, for technical reasons, we are unable to provide further information about the removed content.
>
> However, after reviewing your situation, we have reactivated your account, and you should now be able to log in. In order to prevent this from happening in the future, please refrain from posting photos of this kind and remove any that still exist on the site. For more information on conduct prohibited by Facebook, please read our Statement of Rights and Responsibilities, which can be accessed by clicking on the «Terms» link at the bottom of any Facebook page.
>
> Thanks for your understanding,
>
> Johanna
> User Operations
> Facebook

Advertisements

7 kommentar to “Kastet ut av Facebook”


  1. Facebook er gratis, så jeg innser at man må ha realistiske forventninger til rettsikkerheten man har som bruker. Når man er på Facebook er man gjester hos et vertskap og prisgitt dette vertskapets luner og innfall. I mitt tilfelle gikk jeg muligens i den klassiske fallgruben hva Amerikanere angår. Facebook er som kjent Amerikansk. Når vi ser hva vi mottar av kulturimpulser fra USA, kan vi fort glemme at nasjonen i sin tid ble tuftet av puritanere som rømte syttenhundretallets Europa for å unngå opplysningstiden. Vi tror USA er så liberale og tolerante fordi det er dette USA vi får formidlet fra Hollywood og under besøk i New York. Vi glemmer helt at der er et USA mellom kystene hvor verdiene som kom med Mayflower i aller høyeste grad er levende. Vi blir minnet på at det eksisterer iblant. For fem år siden tok et samstemt Norsk media for gitt at George W. Bush fikk avløsning. Men folket mellom kystene i USA ville det anderledes og gjorde alle meningsmålinger til skamme.
    Det er møtet med dette USA kombinert med godt gammeldags angiveri som førte til at jeg ble utestengt. Jeg visste selvfølgelig at bildet var på kanten. Men det ble brukt som profilbilde av en annen bruker på andre døgnet, så jeg trodde det var innefor tålegrensen. Jeg tok tydeligvis feil. Alt som manglet var at en eller annen person et eller annet sted i verden ble gjort oppmerksom på det. Resultatet var sosialt selvmord. Kanskje ikke verdens undergang? Men tilstedeværelse på sosiale medier på nettet blir viktigere og viktigere som kilde til sosial omgang for det moderne menneske. «Alle» må være på Facebook, om ikke annet enn for å vise at man har skjønt at alle må være der. Å bli ekskludert vilkårlig fra dette, uten begrunnelse, advarsel, ankemulighet og så videre er ikke lett å bli fortrolig med. Ens tilstedeværelse i nettsamfunnet er prisgitt dagsform og skjønn til vedkommende som sitter og ser akkurat ditt bilde der han eller hun blar seg gjennom tusentalls av innklagede objekter og i et halvt sekund fatter beslutningen om du skal få leve eller dø i cyberspace.
    Da jeg har sett utallige eksempler på nakenhet på Facebook kan jeg lite annet enn å konkludere med at praksisen er vilkårlig. Rett nok er bildet jeg postet ikke pent. Men i tråden under bildet var der kommentar fra en som hadde det som profilbilde. Han ble IKKE slettet. For ordens skyld. Jeg postet bildet slik at det var tilgjengelig for en begrenset krets av rundt 1000 personer, vedkommende som ikke ble slettet anvendte det slik at alle med tilgang til internett kunne se det. Grunnen til at nettopp jeg ble slettet koker dog ned til at noen rapporterte meg, formodningsvis fordi jeg hadde ødelagt deres illusjoner om Julenissen. Gitt at der er attenårsgrense på Facebook finner jeg det nesten litt søtt. Men bare nesten.

  2. Jakob Eitrheim Says:

    Det dukket jo også opp en sak en gang i 2009 der en småbarnsmor ble slettet fordi hun la ut et bilde der hun satt og gjorde noe så naturlig som å amme avkommet – uten at noe som helst vistes! Dette er også med på å fyre opp under det faktum at amerikanerne er noe av det mest puritanske og dobbeltmoralske man finner i dag, i alle fall i den vestlige verden. Det er all mulig grunn til at de bør gå litt stille i dørene når det er snakk om fundamentalister i andre deler av verden…..

  3. Eirin Lie Says:

    «Alle» må være på Facebook? Ja ja, jeg har vært der jeg og, det nytter ikke å forkaste noe uten å ha prøvd det. Jeg har imidlertid bedre ting å bruke fritiden min på enn å snoke på Facebook. Jeg har heller ikke behov for å proklamere for Gud og Hvermann hva jeg spiser til middag, når jeg trener eller hvor artig den siste festen jeg var på ble utover natta. Livet leves tross alt ikke i cyberspace, eller hva?

    Jeg har overhodet ikke noe imot bruk av data og nettverk forøvrig, opprinnelsestanken med Facebook var jo egentlig genial! Alt av tilleggsapplikasjoner som etterhvert ble innført ga meg imidlertid mer eller mindre følelsen av å befinne meg i grunnskolen igjen, og da ble hele Facebook-konseptet rett og slett for dumt.

    Så får jeg heller leve med at jeg blir oppfattet som «en som ikke har skjønt det». Det er jo faktisk litt søtt det og, he he…


    • Så du slettet Facebook-kontoen din da, Eirin, eller beholdt du den men er passiv?
      Jeg brukte apostrof og generaliserte fordi Facebook i likhet med en del annen ny teknologi og vår anvendelse av denne er noe omgivelsene kan se til i vurderingen av hvorvidt man behersker teknologien og i forlengelsen av dette hvorvidt man er tilpasningsdyktig, oppegående og har sosiale antenner. Vi kan like det eller mislike det, men omgivelsene observerer vår atferd, og avvik i denne atferden kan få konsekvenser for oss selv. For å være konkret; Ved mange stillingsansettelser i dag blir du googlet, arbeidsgiver ser hva du har gjort i livet som har lagt elektroniske spor, han ser også etter nettatferden din. I en del tilfeller kan det å IKKE ha en facebook konto signalisere ting til arbeidsgiveren og det kan koste deg jobben. Nu er det dog ikke sånn at du i så fall berger deg bare du har denne FB-kontoen. Arbeidsgiver kan i så fall snoke på atferden din der. Spammer du med applikasjoner, deler alt av ubegripelige selvfølgeligheter, er på 24/7 også i arbeidstiden, deler bilder av lettkledde nisser, gir uttrykk for ekstreme politiske meninger, er med i grupper som gir ham berettiget grunn til å stille spørsmål ved din mentale helbredstilstand og så videre, og så videre, så vil du neppe bestå lakmustesten og bli innstilt som nummer en. Her som ellers i livet er den gyldne middelvei ofte det sikreste.
      Vi kan like det eller mislike det, men vi lever i et samfunn hvor avvik og eksentrisitet ikke belønnes, snarere tvert i mot. Det å være treg i å anvende ny teknologi, eller å anvende denne feil, belønnes ikke. Det å hegne strengt om sin privatsfære belønnes ikke i vårt moderne intimitetstyrrani. Når jeg studerte midt på nittitallet syntes jeg mobiltelefon var noe tøv. Folk fløy rundt og jålet seg med mobiltelefoner kjøpt for femti øre og målte ens sosiale kapital ut i fra hvorvidt man hadde, og i så fall hva man hadde. Jeg bestemte meg for at sånt tøys ville jeg ikke ta del i og sto over. Min tilnærming var og er at en mobiltelefon var ikke et signal om status men et fravær av. Status for meg er ikke å være tilgjengelig for gud og hvermann til enhver tid, men å kunne være utilgjengelig når det behager meg. Etter noen år fikk jeg mobiltelefon i julegave av et familiemedlem. Vedkommende ønsket å få tak i meg mer. Jeg hadde den mobiltelefonen i sikkert 5 år. Tasset rundt med den lydløs for det meste, og fikk kjeft av andre familiemedlemmer fordi jeg aldri tok den. De sjeldne gangene jeg brukte den offentlig signaliserte jeg at jeg ikke hadde «skjønt det», der jeg sto med en murstein fra Motorola med sort/hvitt skjerm og begrenset med funksjoner, mens lykken var et underverk fra Nokia med kamera, radio, farveskjerm, cappuccinomaskin, elektronisk boksåpner, vinkelsliper, vintrekker, massasjestav, lighter, kompass, matriseskriver, utallige andre ting jeg aldri hadde forestilt meg at jeg hadde behov for å bære rundt på, samt optimal dekning.
      For ikke å snakke om hvor antikvert jeg følte meg når lillesøstrene mine harselerte over storebror som var mer håpløs enn morfar når det gjaldt disse mobiltelefonene. Da gamlingen jobbet med telekommunikasjon og byttet hyppig, ble det etterhvert slik at jeg ble tilsendt de avlagte 6 måneders gamle businessmodellene hver gang han skiftet, det vil si, jeg tror søstrene hadde forrang og mulig jeg tidvis var tredje eier. Dette ble gjort i medlidenhet og beste mening overfor en som ikke «skjønte det». Det vil si, jeg skjønte det nok. Men for min del er det og har alltid vært meningsløst å bytte ut noe som fungerer og dekker mitt behov. Desto mer meningsløst fant jeg det, gitt at den til enhver tid nyeste mobilen hadde utallige funksjoner som sikkert var fortreffelige de, det var bare det at jeg ennu ikke hadde funnet ut av en tiendedel av funksjonene på den utgående. Ikke hadde jeg interesse av eller intensjon om å finne ut av det heller. Lykken er ikke for meg å bruke 5000 kroner på Telehuset en gang i halvåret, jeg bruker heller de 5000 kronene på et antikvaritet og fyller hjemmet mitt med bøker som IKKE gir meg sosial kapital som eksempelvis det å abonnere i bokklubben synes å gjøre, men bøker som jeg faktisk har glede av å lese selv.
      Hvorom allting er. Jeg har etter hvert erkjent at jeg må ha mobiltelefon. Om ikke annet så krever arbeidsgiver det. Så jeg biter i det sure eplet, har mobil og er tilgjengelig. Men det er nu slik, det være seg med mobiltelefoni eller med Facebook. At det at man har det eller det at man er der, betyr ikke at man må bruke noen av delene døgnet rundt. Men det å ikke ha verken mobil eller facebook-konto kan sikkert føles befriende om man gjør det valget, men det er ofte slik at man også velger bort mye annet i samme slengen. Ting som karriere, sosiale nettverk, overraskende mailer fra ungdomskjærester man ikke har hørt fra siden ørtenhundreogbrødmangel eller lignende. Jeg misunner at du kan velge vekk ting som dette, Eirin. Jeg har dessverre ikke råd til det


  4. Hei,

    Jeg etablerer et firma innen sosiale medier og markedsføring. Facebook, twitter og blogg er en av plattformene jeg jobber mest med.

    Facebook har et sett regler, som gir og begrenser en frihet. Og jeg ser at det er mange som ikke er klar over disse reglene. Min erfaring er at det er å sammenlikne med når man signerer abonnementsavtalen hos en mobiloperatør. Man leser ikke godt nok gjennom avtalen før man signerer. Og plutselig står man der…

    Gjennom twitter har jeg blitt kjent med mange kolleger i samme bransje. En av de som best kjenner Facebook er @carlchristian i Synlighet.no. Han har nettopp fått en tweet fra meg med link til bloggen her. Så får vi håpe han kan bidra.

    Følg hashtaggen #harstadtidene på twitter…

  5. Bård Borch Michalsen Says:

    PS. Frank Steinsvik fikk profilen sin tilbake i går. Her er eposten fra Facebook:
    Subject: Re: My account seems to be disabled
    >
    > Hi Frank,
    >
    > Photo content that you uploaded has been removed for violating Facebook’s Statement of Rights and Responsibilities. Photos containing nudity or other graphic or sexually suggestive content are not allowed. Unfortunately, for technical reasons, we are unable to provide further information about the removed content.
    >
    > However, after reviewing your situation, we have reactivated your account, and you should now be able to log in. In order to prevent this from happening in the future, please refrain from posting photos of this kind and remove any that still exist on the site. For more information on conduct prohibited by Facebook, please read our Statement of Rights and Responsibilities, which can be accessed by clicking on the «Terms» link at the bottom of any Facebook page.
    >
    > Thanks for your understanding,
    >
    > Johanna
    > User Operations
    > Facebook

  6. ADHDmamma Says:

    Jeg syns det er litt betenkelig at selv etter så lang tid var all infoen fremdeles lagret hos FB, og at det bare var å «åpne» kontoen igjen, uten at noe var mistet. Profilen og inneholdet ble jo aldri slettet tydeligvis… :/


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: