Herbjørgs verden

lørdag 26. desember 2009

 

HISTORIEN: Herbjørg Wassmo har skrevet om nordnorske kystkvinner fra 1842 til i dag. – Ufattelig hvordan de klarte seg uten både studielån og vaskemaskin, sier hun. Bildet er tatt i Henningsvær fyr. Foto: Svein Andersen, Gyldendal Norsk Forlag

Harstad, 22. september 2009: En elegant sølvrev i baren på Grand Nordic Hotel:

– Jeg er stolt og glad over å lansere romanen min her i byen, sier Herbjørg Wassmo (66).

Herbjørg Wassmo har skrevet slektskrøniken om oldemora Sara Susanne (som ikke var hennes oldemor, bare nesten), om bestemora Elida, om mora Hjørdis og om seg selv. Og «Hundre år» er tilegnet hennes tante Helga.

– Har du skrevet en roman eller en (selv)biografi om deg selv og dine formødre?

– Drømmen var å skrive mine formødre inn i en kulturhistorisk og geografisk ramme. Jeg er stolt av mine røtter – av kystkvinnene, av Sara Susanne, Elida og Hjørdis. De var en sabla gjeng. Jeg har skrevet en roman, men jo nærmere boka kommer Herbjørg, jo mindre diktning blir det, men det blir nifsere. Og jeg kunne ikke forlate Herbjørg som en nyfødt pusling på kjøkkenbenken på Skogsøya. Jeg måtte skrive om henne også.

Og det journalistene er opptatt av, er realiteter. Alvoret starter på side 413, og det tiltar. På side 420 skriver Wassmo om da hun kom hjem fra Oslo og faren skulle hente. Bussen var gått, og de to skulle overnatte på hotell på Sortland: «Jeg nekter å gå inn i rommet. Han dytter meg innenfor og vrir om nøkkelen. Jeg prøver å få tak i den, men det går dårlig. Jeg tenker på store trær, men de blir så tilgriset.» Senere skriver hun om en annen hjemreise fra Oslo. Moren døde på Radiumhospitalet, og 1. oktober 1985 tar hun og faren  samme fly tilbake til Evenes. Hun skal ta bussen hjem til Lødingen. Faren skal fly videre til Andenes: «Det er uvær. Han spør om han kan komme med meg hjem. –Nei! Æ vil ikkje at du skjetna tel min sorg, sier jeg.»

 – Du beretter om din fars overgrep mot deg. Kan man gjøre sånt mot en død og forsvarsløs mann?

– Dette er ikke en hevnbok, og det var nødvendig å skrive sånn som jeg gjorde. Ansvaret for min far opphørte da mor døde i 1985. Da ble jeg fri. Leserne får for øvrig kontakt med min far uten min innblanding i kjærlighetsbrevene til min mor som er gjengitt i boka.

Hun maler på det store lerretet, det brokete og vidstrakt nordnorske. Her er hele Hålogaland: Risøyhamn og Raftsundet, Henningsvær, Kabelvåg, Kjøpsvik og Tranøy, Offersøy og Lødingen, Skogsøya, Steigen, Strengelvåg og Sortland, Hamarøy og Harstad. Det begynner i 1842, slutter 150 år senere. Mellom der er fire generasjoner kvinner og deres liv med rips og rabrara, damebind og kåpe i gabardin kjøpt i Harstad, menn de valgte og menn som valgte, lyst og lidelse.

–Wassmoforskere har lenge ment at det sviktede barnet er hovedtemaet i din diktning. Hva skal du skrive om nå?

– Jeg håper jeg ikke er ferdig med temaet. Det beste og ærligste i meg har jeg fra jentungen i Vesterålen. Jeg er en av de beste vennene jeg har.

SLEKTSHISTORIE: "Hundre år" er en bredt anlagt slektskrønike fra det sentrale Nord-Norge fra 1842 til vår tid. (Faksimile av bokomslaget.)

– Hvorfor skal jeg lese denne romanen?

– Jeg forteller deg om kysthistorien og forandringene som har skjedd. Det er ufattelig hvordan kvinnene klarte å føde så mange barn, kanskje 10, og så ta seg av hus og heim. Jeg håper du også kan finne noe om mennesket på flere plan i boka.

–Du har forlatt Harstad. Har Harstad forlatt deg?

– Jeg har masse gode minner fra Harstad – og før det fra Lødingen. Og mannen min Bjørn har også et hjerte som banker for Harstad. Det er ikke tilfeldig at jeg lanserer «Hundre år» her i byen.

 

Fakta

■ Herbjørg Wassmo er født på Myre i Vesterålen i 1942, og vokste opp på Skogsøya. Hun er lærerutdannet, og har bodd i Honningsvåg, Tromsø, Bodø, Lødingen, Harstad, Berlin og Barcelona. Bor nå i Oslo med ektemannen Bjørn Hulleberg.

 ■ Har gitt ut 17 diktsamlinger og romaner. Bøkene hennes er gitt ut i 24 land.

■ Har skrevet to trilogier. En om Tora (Huset med den blinde glassveranda), og en om Dina (Dinas bok), som også ble filmatisert

■ Har blant annet mottatt Nordisk råds litteraturpris, Amalie Skram-prisen og den franske Jean Monnét-prisen

■ Lanserte i september  romanen «Hundre år» (Gyldendal Norsk Forlag) i Harstad.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: