Håpets apostel

torsdag 24. desember 2009
 

APOSTELEN I NORD: Ola Steinholt var biskop lengst mot nord i 11 år. Han evnet å nå ut blant folk flest, hos menigheten i ordets bredeste forstand. Her er Steinholt fotografert under avskjedsgudstjenesten i Tromsø domkirke. Ola Steinholt døde 20. april i år. (Foto: Dag Sørli)

– Jesus kom som et lys til verden. Takket være ham kan mørket aldri mer bli totalt, sa biskopen fra Trondenes.

I gangen utenfor biskopens kontor på Tromsøya var tidsskrifter sirlig samlet i hyller. Meldingen var klar: «Hold orden, Gud ser deg».

Jeg var der for seks år siden for å intervjue biskop Ola Steinholt. Han døde 20.april i år. En av Guds beste advokater gikk ut av tjenesten.

Nordlendinger er ei at anbefale, skrev i sin tid biskop Mathias Bonsaks Krohg, den første biskopen i Hålogaland. Steinholt var ikke enig, men sannelig hadde han sitt å bale med. Børre Knutsen for eksempel – denne intoleransens prest og plage. Ola Steinholt var den som måtte ta fram ham kappen, og selv den mest ihuga ateist gledet seg i det skjulte over biskopens mot. For Steinholt tilhørte den gruppen geistlige som alle de som er mot kirken, er sterkt for.   

Det nordnorske kirkelivet er mangslungent, slik Nord-Norge selv er en kulturell, etnisk og politisk smeltedigel, en siste fripost mot nord som har trukket til seg allslags folk. Konfliktene er mange, språket sterkt og klart, og kirken i nord har gått i striden. Steinholt tilhørte dem som har villet tilpasse kirken til vår tid. Han var feltprest i Brigaden i Nord-Norge i 10 år, og lærte folk å kjenne også mandagsmorgener.

Allerede i 1995 aksepterte han at homofile skal likestilles med andre i kirken – etter at han hadde diskutert saken med seg selv og med Gud gjennom mange år. Ikke noe spørsmål hadde han debattert heftigere med Han Sjøl. Debatten er fortsatt brennhet i kirken, og vi andre kan ikke annet enn undre oss over om det er oss det er noe galt med, som ikke klarer å være like opptatt av sex som kirkens ledere.

– Det er mediene som hausser opp uenigheten om homofili. Bispekollegiet kan vedta resolusjoner om miljøvern og forbrukskulturen, men da vi får ingen særlig oppmerksomhet, beklaget Steinholt.

– Krig og fred har du heller ikke greie på, sa kritikerne. Likevel tilhørte du dem som tok avstand fra bombingen av Afghanistan, spurte jeg i 2003.

– Alt som angår livet, angår kirken.

– Alt ble annerledes 11. september?

– 11. september var en rystende demonstrasjon av hvor hjelpesløse vi alle er overfor ondskap og død, men ingenting ble annerledes. Det onde er ikke nytt. Det har gjort seg gjeldende så lenge menneskeheten har eksistert. Fortellingen om Kain og Abel er vitnesbyrd om det. Det verste med ondskapen er kanskje at vi ikke bare finner den hos fanatiske terrorister og andre forbrytere. Vi kjenner de onde kreftene i våre egne liv.

– Er det derfor underlig at noen hver iblant spør seg: Hvorfor griper ikke den allmektige Gud inn; hvorfor finner han seg i så mye?

– Man kan fristes til å overmannes av fortvilelse. Slik jeg leser Bibelen, har Gud grepet inn på en spesiell måte. Han holder oss ikke på geledd. Han lar oss beholde friheten, med stor risiko for mye ondskap. Men han identifiserer seg med oss, med de svakeste. Han var ikke født på et slott, men i en stall, og han døde på et kors.  

Grunnposisjonen delte Steinholt med de svakeste. Frans av Assisi og Mor Therese var blant ledestjernene. Han ønsket å stille kritiske spørsmål, mente kapitalkreftene styrer så sterkt at vi ikke klarer å forvalte ressursene.

– Samfunnet har gjort et knefall for markedskreftene, selv om det fører til ressursødelegeggelse og større avstand mellom fattig og rik. Markedskreftene er en avgud. Vi greier å sende mennesket til månen, men klarer ikke å temme markedskreftene, sa  han.

– Så synes vel biskopen at «dansen rundt gullkalven» er et passende bilde på julefeiringen i en tid hvor flere tjener mammon enn Gud og varemessen har langt større tilstrømming enn høymessen?

– Jeg vil ikke være surpomp som tar gleden fra menneskene, men det er tankekors at nesten hver dag er en julefest rent materielt. Det som kan gi fest og glede i dag, er fellesskap mellom mennesker. Det kan ikke kjøpes for penger.

– Men først står julen for kirkedøra. Hva er høytidens hovedbudskap?

– Det er håp. Julen betyr at den Gud som har skapt verden, bryr seg om oss og kommer til oss i Kristus. Ikke noe håp kan sammenlignes med det.

…og med disse linjer ønsker jeg deg en god jul. Takk for at du leser blogginnleggene mine.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: