Kollekt per SMS?

onsdag 23. desember 2009

KOLLEKT: Bankene kommer nå kirken til unnsetning: Kollekten kan gis per SMS. Foto: Stian Jakobsen

Kirken sliter med kollekten. Kan det være noe å hente i moderne teknologi?

Harstad Tidende kommenterte forleden de sviktende kollektinntektene i Den norske kirke. Gjennomsnittlig legger hver kirkegjenger bare 21 kroner i gryta, og det er ikke akkurat noe som svir på pungen. (Les hele lederartikkelen nedenfor.)

Men hvor mye penger har vi egentlig i lommeboka? Hvis du ser etter, har du antakelig noen få mynter, en tannstikker og en binders i pungen. Og hvilke konsekvenser bør kirken ta av det? Ett alternativ er å montere betalingsterminal ved utgangen, så kan folk dra kortet når de går ut fra gudstjenesten.

Et annet alternativ leser jeg om i en overstrømmende pressemelding fra DnB fra i går:

Pengegaver kan du sende med en enkel tekstmelding hvor som helst og når som helst – kun ved hjelp av mobiltelefonen. Over en halv million bankkunder har allerede tatt i bruk DnB NORs SMS-tjenester.

Så er det neppe primært kollekten banken har i tankene når den  markedsfører  sitt SMS-tilbud. Det er snarere vi som ennå ikke er ferdig med julegavene, primært menn, som nå skal lokkes til å sende julegavene i form av en julehilsen og et behagelig beløp via SMS. 

En av konsekvensene et at vi slipper å bevege oss  ut av sofaen, og dersom kirkegjengerne får en slik mulighet til å betale per tekstmelding, betyr det rett og slett at de ikke lenger trenger å gå i kirken: De kan sitte hjemme i stuene sine, sende Gud en vennlig tanke og kirken et passende beløp per SMS.

 Hvilken teknologi som skal benyttes for å sende Vårherre varme tanker,  kan p.t. verken banken eller Telenor svare på.Det er lenge siden Kirkedepartementet ble ledet av en statsråd med epostadressen gud.her@kirkedep.no

(Lederartikkel i Harstad Tidende 21. desember:)

Men ikke så det svir 

Kirkegjengeren er ikke akkurat rause når det kommer til kollekten. De gir ikke så det svir. 21 kroner er gjennomsnittet for hva en gudstjenestedeltaker legger i offerskålen ved hvert kirkebesøk. De kirkelige ledernes forventninger er langt høyere enn som så.

– Et skammelig lavt tall, sier en seniorrådgiver i Kirkerådet. – Dette er ikke noe offer i det hele tatt. Med begrepet offer forstår vi en gave som skal merke at vi gir, sier biskop Laila Riksaasen Dahl. For kirkens ledelse kan dårlig giverkultur bli en betydelig utfordring i årene som kommer. Den norske kirke ønsker større uavhengighet fra staten. En konsekvens av det kan bli at kirken i større grad må bidra til finansiering av egen virksomhet. En kirke, uavhengig av staten, vil ikke ha legitimitet som en fri folkekirke om den baserer sin finansiering på statsbudsjettet og kommunale bidrag.

En oversikt, presentert i Vårt Land, viser at kirkegjengerne og øvrige medlemmer av Den norske kirke i 2008 ga vel 250 millioner kroner gjennom kollekt i kirkene og den nye ordningen med pengegaver som gir rett til skattefradra. Nord-Hålogaland ligger nederst på lista over kirkelig giverglede. Gjennomsnittet for hvert kirkemedlem i de to nordligste fylkene er 39 kroner, landsgjennomsnittet er 67 kroner. Det er bibelbeltet fra Sør-Vestlandet og kysten rundt Sørlandet at givergleden er størst. I Agder, Stavanger og Telemark bispedømmer gir en kirkegjenger mer enn tre ganger det beløpet som kirkegjengeren i nord. For kirken er det et lyspunkt at den svake kollektinngangen kompenseres noe av pengegaver som betales innfor ordningen som gir rett til skattefradrag. Dette organiseres gjennom menighetenes givertjeneste. Siden 2006 har disse bidragene økt med 13 – 14 prosent årlig.

Kirken sliter nå med den kulturen som naturlig nok har utviklet seg i en statskirke. Kirkens folk er vant til at staten og kommunene skal betale. Folk mener at når de betaler skatt, så skal det være unødvendig å punge ut med enda mer til menighetens arbeid. Det er heller ikke tradisjon for at Den norske kirke skal kreve penger fra medlemmene utover invitasjonen til kollekt ved kirkebesøk. Nytenkning om finansiering av virksomheten av Den norske kirke blir krevende. Men noe kan de lære av de mange frikirkelige som har lang erfaring for å finansiere stor aktivitet uten tilgang på offentlige budsjettbidrag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: