Glokal lekegrind

søndag 20. desember 2009
  
Landets mest spennende kulturjobb er ledig.

31. august takkes Birger Carlsen for innsatsen. Hvem setter seg da i lekegrinda til direktøren for Festspillene?

– Det blir nok en aktiv søkeprosess fra vår side, sier Heidi Wiggen i rekrutteringsfirmaet Visindi, som bistår Festspillene i Nord-Norge i jakten på en ny direktør. Hun er bøfjerding med et opphold også i Harstad, så hun vet hvor festspillandet ligger.

Stillingen ble annonsert tidligere i måneden, og Wiggen har lovet styreleder Ernst Isaksen en oppdatert rapport utpå nyåret.

– Mange bruker feriene til å kikke etter ny jobb, sier Wiggen,

Viktigst: Kulturfaget. Åge Petter Christiansen hos rekrutteringsselskapet Hodejegerne mener Festspillene bør legge mest vekt på det kulturfaglige når kriteriene skal vektlegges.

–  Men vedkommende må kunne telle og være ryddig i hodet, sier han.

– Hvor ville du ha begynt å lete?

– Jeg ville ha skannet de kulturfaglige miljøene hos andre festivaler, større arrangementer og kulturhus.

– Stillingen blir utlyst også i Sverige. Noen å hente der?

– Erfaringene er at svensker og dansker ikke lykkes i lederroller i norsk kulturliv. Vi er ikke vant til autoritære ledere hos oss.

– Næringslivet?

– Bedriftsledere er sjelden kulturfaglig sterke nok. Dermed får de ikke en nødvendig faglig autoritet. Det er ikke nok å like å gå på konsert, sier hodejeger Åge Petter Christiansen.

Lekegrind: Sikkert er at Festspillene i Nord-Norge er en perfekt lekegrind for en person med kunstneriske ambisjoner  som arrangør. Økonomien er bunnsolid og frihetsgraden til å velge og vrake nær ubegrenset

Det er ikke mange steder man kan utøve et slikt kreativt lederskap som i Festspillene – uten å treffe på mastadonter av faste kostnader i budsjettene.  Bare se på det siste «kulturelle fyrtårnet» i landsdelen – Nordnorsk symfoniorkester. Her er RDO et sentralt begrep,  «reise – diett og opphold».  For å kunne spille må orkesteret leie to busser på hvert spillested – for ikke å snakke om at orkesteret må chartre fly for å kunne spille.  Når hovedvirksomheten er samferdsel, blir det ikke mange kronene igjen til fri kunstnerisk produksjon.
 
Og slik er det mange steder. Landsdelsteatrene, orkesterene, og de fleste andre kulturelle institusjoner har i all hovedsak faste kostnader som største del av budsjettet. Ikke mye kunstnerisk handlingsrom der.
 
Festivalene: Da er det annerledes med festivalene. Der skaper en liten håndplukket gruppe med høyt spesialiserte arbeidstakere store ringvirkninger ved å ha som oppgave å starte med blanke ark én gang i året.
 
Men mange festivaler er sjangerorientert, så har direktøren ideer som går ut over sjangeren, risikerer man at publikum og styret vender ryggen til.

 
Festspillene:  Dermed er det kun festivaltypen festspill igjen. Dem finnes det 17 av ifølge medlemsoversikten til Norske festivaler. De fleste er små eller spesialisert. Blant de større er Vestfold Festspillene, som riktig nok innbyr til en organisatorisk spagat fordi festivalen skal arrangeres i 14 kommuner – samtidig. Ikke ett ondt ord om Vinterfestuka i Narvik – men en mer spesialisert festival med lokale fakter og ritualer skal man lete lenge etter. Nordland Musikkfestuke har beveget seg mot det klassiske, men har en usikker finansiell grunnmur, da den må søke Kulturrådet om penger hvert år. Vil man unngå det, er det knutepunktfestivalene som gjelder, med stabil statlig finansiering. Festspillene i Elverum skal ta spesielt hensyn til unge talenter, og  må bestyre et ungdomssynfoniorkester. I Bergen eier alle de store institusjonene en liten bit hver av festspillene, og  programskapingen blir deretter. Og så er det bergenserne da. Prøv å fjerne Nystemten en gang til… I Trondheim er det kirken som betyr mest når Olavsfestdagene arrangeres.

Det står altså ikke mange festivaler igjen for den som vil utøve et fritt kunstnerisk virke og sette sammen et program basert på kvalitet og gode ideer med et lokalt ståsted. Og helst med en ryddig, forutsigbar og god økonomi samt et velvillig publikum som møter opp selv om  navn og arenaer er ukjente.

Få krushunder: Festspillene i Nord-Norge har klart det kunststykke å løfte seg over den lokale horisonten og krav om at det skal være nordnorske alibi i alle programinnslag. Gjennom det siste tiåret har festivalen gjenspeilet hva som skjer i verden sett gjennom nordnorske øyne. Man har kvittet seg med markeringsdistrikt, nordnorsk programråd og utstillinger basert på hvor mange kunstpoeng kunstneren har.

Innen alle felt har festivalen klart å skape en forståelse for at det finnes kun én kvalitetsskala for kunst – den globale. Men den utøves og skapes lokalt.  Det er ikke mange krushunder igjen i det norske festspill.

Ny kvalitetsprofil: Det er altså en glokal drømmejobb som nå står ledig. Når kunstnere fra Dverberg inviteres til Harstad, er det ikke fordi de er fra Dverberg, men fordi det ikke er minstemålet som er kvalitetsstandarden.

Birger Carlsen ble funnet i Vestfold, og gjennom seks år er det han som fremfor noen har ledet utviklingen av Festspillene mot dagens profil. Det har ikke vært ukontroversielt, men det er en annen skål. Carlsen var totalt ukjent for de fleste av oss. Naturligvis finnes det dyktige mennesker sørpå også, men hvem skal vi peke på her nord? Jeg stilte spørsmålet her på bloggen fredag, og flere har kastet frem forslag.

Nordnorske muligheter: Det går an å spørre: Er Iren Reppen allerede klar for opprykk fra sjefsstolen ved Hålogaland Teater (ja, det må betegnes som et opprykk)? Kan den rutinerte kulturhussjef Manne Løkholm med sine velutviklede vertskapsmuskler være aktuell? Eller er tiden inne for et harstadopphold for en nordnorsk kunstner i verdenseliten, Mari Boine? Eller bør harstadværing og eks-nestsjef i NRK Vidar Nordli-Mathisen kalles hjem fra julebyen Drøbak? Jazzmusiker Håvard Lund? Kontrabassist Knut Erik Sundquist? Teatergründer Ellen Zahl Jonassen?Filmdirektør Kjetil Jensberg? Tidligere Riddu Riddu-sjef Lene Hansen? Bente Reibo?  Anders Eriksson? Inger Blix Kvammen? Rolf-Cato Raade? Nils Johnson?  Svein Spjelkavik? Roanne O’Donnel?  Øivind Arvola?  Marianne Bremnes? Erik Bugge? Knut Kirkesæther?

Hodejegerne starter å lete nå. Nydirektørens første jobb blir å kjøpe avskjedskonjakk til Birger Carlsen. Vi vil anbefale merket Wirkola.

Har du andre kandidater du vil lansere, eller vil du støtte noen av personene nevnt ovenfor? Skriv inn din kommentar her.

Direktørrekka

Følgende har vært direktør for Festspillene i Nord-Norge:
1965–1966: Kåre Ystanes
1966–1969: Paul A Ramm
1969–1977: Rolf Vestvik
1977–1984: Arvid Matheussen
1984–1991:   Bjørn Hulleberg
1991–1996:   Ola Bruun
1996–2001:  Tove Karoline Knutsen
2001–2002: Inger Anne Utvåg
2002–2003: Erik M Bugge
2003 – 2010:Birger Carlsen

Advertisements

5 kommentar to “Glokal lekegrind”

  1. M.P. Says:

    Kulturhussjef Ola Manne Løkholm er et godt valg

  2. hmmm Says:

    hva betyr «glokal» egentlig?
    jeg ser du er glad i det ordet – ordet som ikke finnes i norske ordbøker en gang.
    og for å være skrevet av ansvarlig redaktør er språket i blogg-artiklene for dårlig – oppbygging av setninger og lignende. Og bruket av fremmede ord som «glokal» for eksempel.

  3. Svein S Says:

    Dette blir SÅ spennende! Mari Boine høres ut som drømmevalg. Hun har internasjonale kontakter og et modig blikk. Hvis det skal velges fra sverdsuda kan Ola Løkholm med stort kulturelt nettverk, og veltrente produsent- og vertskapsmuskler være rette Manne…
    Takk for knakende velskrevet blogg


  4. […] at prosjektet er mer et samferdselsprosjekt enn et kulturprosjekt. I et tidligere blogginnlegg (her!)  skrev jeg:  Bare se på det siste “kulturelle fyrtårnet” i landsdelen – Nordnorsk […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: