Den trofaste toer

søndag 13. desember 2009

 

PÅ SYDPOLEN 14. DESEMBER 1911. Helmer Hanssen, født og oppvokst i Vesterålen, senere bosatt i Tromsø.

Mandag 14. desember er det 98 år siden Helmer Hanssen ble nummer to på Sydpolen. Han kunne vært først, men slapp sjefen frem.

Alle husker hvem som var nummer én på månen, men hvem ble nummer to? Og hvem tok sølv da Eric Heiden vant fem olympiske skøytegull i 1980?

Bak Bjørnskinn kirke på Andøya ble det for få år siden satt opp en bauta. Der slås det nøkternt fast: «Helmer Hanssen 1870-1956. Polfarar».  Hansen var vokst opp få meter fra kirken, og frem til han var 24 hadde han heimgården i Bjørnskinn som basen han kom tilbake til mellom fisket på Lofoten og Finnmarka.

– Men å komme ut i verden ble det ingenting av, skriver han i 1941 i bestselgeren «Gjennem isbaksen».

Så feil kunne han ta.  Hanssen ble blant de fire som fulgte Roald Amundsen helt frem til Sydpolen i 1911, senere ble han med Amundsen til Nordøstpassasjen.  Hanssen var på tur med Amundsen i til sammen 18 år, med den nesten fire år lange turen gjennom Nordvestpassasjen med «Gjøa» som prolog.

«Belgica»: Det første møtet med Amundsen skjedde i  Sandefjord i 1897. Amundsen var førstestyrmann om bord på hvalfangeren «Patricia» Den var kjøpt av en steinrik belgier, omdøpt til «Belgica», og lå i Sandefjord for å rustes ut til en ferd til Antarktis. Sjømann Hanssen var såpass frempå at han fikk Amundsen til å vise seg rundt på en skute som endte sine dager som kullekter i Harstad og ble skutt i senk i 1940. Den dag i dag ligger den i Brurvika ved Harstad.

– Fra første stund fikk jeg til overs for denne store, vakre mannen med det hjertens gode ansiktet, skriver Hanssen i «Gjennem isbaksen».

I 1903 møttes herrene på nytt. Hanssen var plukket ut som mannskap på «Gjøa». Amundsens mål var å være førstemann gjennom Nordvestpassasjen, en ferd vestover nord for Canada og Alaska.  Ekspedisjonen ble strabasiøs, isen var ubehagelig. Derfor ble ekspedisjonen lengre enn planlagt. Men etter tre overvintringer nådde «Gjøa» gullgraverbyen Nome i Alska sommeren for 100 år siden. Amerikanerne lot seg imponere av de norske vikinger; «jubel og dans og belivede dager» fulgte.

 – Du først, herr Amundsen: Hanssen kom seg etter hvert hjem til Tromsø, hvor han var ansatt som tolloppsynsmann, men det skulle ikke gå mange år før han på nytt reiste ut med Amundsen, denne gangen sørover. Hanssen var den som førte an over isen mot polpunktet, men mente at Amundsen burde være den første der hvor ingen før hadde vært.

En ung norsk nasjon visste å sette pris på sterke prestasjoner i isødet, og hjemkomsten til Norge sommeren 1912 ble en seiersgang fra by til by.

– I Bergen tok de nesten livet av oss av lutter velvilje, skriver Hanssen.

Fra Trondheim dro han på signingsferd nordover mot hjembyen Tromsø med «Polarlys».

 Nome på nytt

– I Harstad ble det nå riktig storfest, for der møtte våre egne koner opp helt uventet, og så inviterte kaptein Lars Hagerup oss om bord i fylkesbåten, hvor vi hadde det aldeles storartet, skriver Hanssen.

Tredje oppdagertur med Amundsen gikk i 1918 østover Nordøstpassasjen med Hanssen som skipper på «Maud». I løpet av denne reisen skilte Hanssen lag med Amundsen.  Det skjedde i Nome, byen i Alaska hvor «Gjøa» hadde ankommet østfra i 1906. Hanssen beskriver selv adskillelsen fra Amundsen som ukomplisert og harmonisk. Senere er det kommet frem at Hanssen trolig fikk sparken av Amundsen, etter 18 år i lojal tjeneste.

«Helmer Hanssen. Polfarar»  Lite kjent i dag, men en helt i sin tid og av sin tid og en av Nord-Norges mest bereiste.  Og han var den trofaste toer. Forfatteren Johan Harstad skriver slikt om denne rollen i romanen «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?»

«Og ingenting er hva det kunne ha blitt.

Og likevel er det slik det må være. Alt på sin rette plass.

(…) Jeg prøver å spore opp øyeblikket da Buzz Aldrin endelig løfter seg opp etter håret, våger å tenke tanken helt ut:

Det kreves enorm viljestyrke, flaks og dyktighet for å bli først.

Men det krever et gigantisk hjerte å være nummer to.»

GUTTA PÅ TUR: Helmer Hanssen (til venstre), Roald Amundsen og polarkokken Adolf Lindstrøm, sistnevnte opphavsmannen til biff à la Lindstrøm.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: