JuleSvein

fredag 11. desember 2009
Siden 1998 har han sendt sine hundrevis av advenner en epostluke 24 netter på rad.
 
 
Det er alltid hyggelig å møte Svein Spjelkavik. Kulturaktivisten og reklamemannen fra Andøya er et sjenerøst overskuddsmenneske som tilfører sine omgivelser energi og glede.
Hver desember tenker jeg på ham hver morgen. I løpet av natta har han sendt meg nok en kalender-epost om advent og jula. Denne skikken har pågått siden 1998, og det er stadig flere som ber om å komme på distribusjonslista hans.
Gjennom kalenderen forteller Svein historier knyttet til jula, ferske eller fra Arild tid, og det er mange som bidrar. Ola Bremnes og Lars Saabye Christensen har begge skrevet originale bidrag til kalenderen. Og alltid følger det et bilde eller en annen type illustrasjon til.
Selv sier Svein dette om sin tradisjonsrike adventsskikk:
Jeg er den som har størst glede av kalenderen, mange av de hyggeligste folkene jeg har møtt og samarbeider med mottar luker, og hver av dem responderer fra tid til annen. Jeg får dermed flere adventshilsener enn noen av mine advenner.Gjennom mine til nå 275 utsendelser over 11 år har jeg lært mest om meg selv. Jeg er et notorisk rotehue, og dessverre er det forsinkede luker hver år, men når 24. desember oppstiger, har alle fått sine 24 luker. En annen erfaring er at voksne ikke er for gamle til adventskalendre. Jeg får mange riktig vakre tilbakemeldinger om hvor glade folk blir for disse e-post-lukene. I en tid da vi i mange kanaler opplever at ironi og kynisme får god plass, er det egentlig litt overraskende å se hvordan jula får selv den hardeste negl til å strekke seg mot barnet i seg. Jeg tror det er sunt. Når vi blir som barn, blir vi alltid bedre mennesker.
Forleden natt skjulte Julesvein selv seg bak kalenderluka. Han skriver:

 

JuleSvein

Julen var fra gammelt av en tid hvor åndene hersket. At de besøkte huset julenatten kunne menneskene ikke forhindre, og på Island var det til og med vanlig at kona på gården gikk rundt huset og ropte dem inn. De krevde bevertning; derfor måtte man la julematen bli stående på bordet hele julen igjennom.

Julelyset måtte brenne og sengene være tomme, i det minste julenatten, slik at de usynlige gjestene eller ”julesveinene” kunne legge seg og sove. Alt måtte være rent og ryddig, så ingen av de nattlige besøkende snublet i noe. Det kunne være skjebnesvangert og ville føre ulykke over gården. Sannsynligvis ligger det en fedrekult også bakom denne skikken. Man trodde altså opprinnelig at de avdøde forfedrene gjestet huset i julen for å se om alt sto bra til. Derfor ble også klærne til de gamle tatt vare på og ofte hengt fram til jul.

Advertisements

Én kommentar to “JuleSvein”


  1. Tusen takk for varmende ord og historie om Svein, det er jo ikke uten grunn at han ble kåret til Folkets Favoritt av Tine for noen skarve år tilbake. Svein gjør Nord-Norge, Vesterålen, ungdomstid, barndom og voksenliv rikt, kreativt,inspirerende og varmt for meg og mange andre. Det gjør godt å vite at han er en kapasitet for nordnorsk kulturliv for ungdommene i Vesterålen – blant flere. Jeg gleder meg hver dag til lukene. Varm adventsklem fra Målselv:)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: