Sorry, Leonardo

onsdag 25. november 2009

Mona Lisa - betraktet som verdens fremste kunstverk.

Nei, det er ikke fordi han ikke kunne norsk og dernest er død. Det er ikke derfor Leonardo da Vinci aldri  ville ha fått jobb i Harstad Tidende.
Det summer i gangene ved Vågsfjord videregående skole, og i  kantina har den ene høgskolen etter den andre stand for å lokke til seg studenter. Innerst i rommet har Nato tatt oppstilling. Jeg er på yrkemesse, er bedt om å fortelle elever fra 1. og 3. klasse om mulighetene innenfor journalistikken.

– Jo, dere har all verdens muligheter. Det har gjennom det seneste hundreåret vært en vedvarende vekst i antallet journalister i Norge, sier jeg.

Så legger jeg til: – Men akkurat nå er det litt arbeidsledighet i mediebransjen. Det skyldes for det første finanskrisen, som har rammet mediene hardere enn noen annen næring. For det andre gjennomgår mediebransjen store omveltninger fordi både folk og penger flyttes fra klassiske medier som fjernsyn og aviser til de internettbaserte kanalene.

Men likevel sier jeg som så:  I det lange løp vil veksten fortsette. Det vil bli behov for stadig flere som på uavhengig grunnlag er i stand til å innhente, foredle og formidle informasjon.

Hva skal jeg gjøre for å slippe å jobbe i Se og Hør, spør en av elevene.

– Du skal la være å søke. Bare en brøkdel av norske journalister jobber i kjendisredaksjoner.

– Er det best å studere journalistikk i Norge eller i utlandet?

– Jeg anbefaler de norske høgskolene, hvor Høgskolen i Bodø kanskje er den aller beste. Norske høgskoler har små kull og er tilpasset norsk virkelighet. I utlandet er journalistutdannelsene fabrikker. Men selvsagt vil alle kunne ha nytte av etpar år i en fremmed kultur, langt borte fra mamma.

Hva har Leonardo da Vinci å gjøre med dette? Ganske mye. Han er kjent som verdens mest kreative menneske, og malte det som betraktes som verdens beste kunstverk, «Mona Lisa». Men han hadde ett problem: Han leverte ikke i tide.  Også «Mona Lisa» var et bestillingsverk, og da Vinci leverte tre år for sent. Tre år etter deadline! Da ville han ha hatt sparken i enhver norsk redaksjon i nesten tre år allerede.

Medieviteren Martin Eide har sagt det så klokt: Journalistikk er kreativitet i en industrilignende setting. Det er lett å huske det skapende, men glemme at det meste som produseres av journalistikk skjer innenfor gitte og stramme rammer: Du må levere det som er bestilt med riktig kvalitet til rett tid. Sånn sett innebærer yrket som journalist  også i seg deler av den samlebåndslogikk som Henry Ford var en banebryter for.

Derfor ville ikke Leonardo da Vinci ha hatt en sjanse i Harstad Tidende – eller i noen annen redaksjon.

Jo, det er et helvete å være journalist, men det er i det minste bedre enn å jobbe.

Advertisements

2 kommentar to “Sorry, Leonardo”

  1. Thomas Says:

    Hadde Leonardo da Vinci levd i dag hadde han vel neppe brydd seg om HT ville ha ham som journalist eller ei. Han hadde svømt i tilbud fra vitenskaplige tidsskrifter.

  2. Tor Christian Says:

    Veldig, veldig bra, Bård! Du blogger (eller «skriver», som et heter på gammelnorsk) generelt bra, kunskapsrikt og morsomt. Keep up the good work, som det heter på ny-norsk! Ps: spesielt artig din siste linje, god selvironi!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: