Bare hurtigruta går

mandag 16. november 2009

Et nordnorsk ikon båret frem av  kystromantikk og grenseløs patriotisme skal matches med Kapital. Nå får vi se hvor langt det nordnorske reiselivsproduktet rekker.

Stangnes øst for Harstad mandag kveld. Jeg ser nordvestover Vågsfjorden mot en Trondenes kirke som lyser vakkert opp denne novemberkvelden. Rett nedenfor meg ligger Brurvika, der polarskipet «Belgica»  fortsatt hviler på havets bunn. Bortenfor der: Innseilingen til Harstad. Hver morgen kan jeg stille klokka etter sydgående hurtigrute. Dersom jeg kommer i bilen før hun er forsvunnet bak Gangsåsen inn mot Harstad, er jeg i skarp rute. Men jeg møter henne uansett på nytt når jeg parkerer på kaikanten i Harstad sentrum.

Jo, hun er forandret;  hun er stæsjet og pyntet og har gått opp noen størrelser, men hun er fortsatt seg selv, og de seneste skipene har fått tilbake noe av messing & mahogny-preget som var borte i  80-årene plasticfantastic. Hurtigruta tilhører det bestandige langs kysten. Vi ser henne alle komme og gå, vi går om bord når vi skal hjem fra Tromsø etter en runde langs Storgata, når vi skal gjennomføre et møte som krever de vakreste omgivelser, eller når vi unner oss et aldri så lite cruise til Svolvær eller Sortland.

Så har rederiet og reiselivsbedriften Hurtigruten ASA dessverre har vært inne i en vedvarende økonomisk nedtur etter fusjonen mellom Troms Fylkes Dampsikbsselskap (TFDS) og Ofotens og Vesteraalens Dampskipsselskap (OVDS) i 2006. De to rederiene ble til Hurtigruten ASA. Man så for seg at det nye konsernet skulle bli en betydelig og offensiv kraft for utvikling, ikke bare av hovedproduktet, men også for den nordnorske reiselivsnæringen.

Slik gikk det ikke. Selskapet var nær ved å totalhavarere, en bergingsaksjon ble iverksatt, og nå har nordnorske aktører solgt 20 prosent av selskapet til finansmannen og Kapital-redaktøren Trygve Hegnar (via hans selskap Periscopus).   Hegnar kan cruisetrafikk og  han kan business. Han vet også formentlig at en krone i salg av tjenester til staten er like mye verdt som en krone fra en turist. Men ethvert isolert distriktspolitisk argument vil prelle av på Hegnar. Derfor vil hurtigruteskipene blir sendt til Karibia og ikke til Kirkenes dersom det er mer lønnsomt. Situasjonen er en utfordring og en mulighet for et nordnorsk reiseliv som skal manøvrere i et farvann som blir alt annet enn smult.  Svulstig nasjonalromantikk og vage politiske løfter vil definitivt ikke rekke langt i møtet med beinhard business.

Sier navnet Leif B. Lillegaard deg noe? Forfatteren, journalisten og NRK-mannen fra Sandnessjøen er den som fremfor noen har gitt hurtigruta en stemme.  Jo, han var faktisk redaktør for Harstad Tidende en kort periode etter krigen, men han er definitivt mest kjent som kystens skribent.  Blant hans mange bøker er «De blå skipene», historien om Vesteraalens Dampskipsselskab. Jeg har lett etter boka i kveld,for den inneholder så mange gode historier i en stund som denne. Men boka står et annet sted, i en bokhylle i Bjørnskinn på Andøya. Der har boka utsikt mot Risøyrenna og Risøyhamn.  

Det passer for så vidt høvelig bra, for det var her ideen om hurtigruta ble født, og mannen bak galskapen het Richard With. Asbjørn Jaklin skriver i sitt storverk «Historien om Nord-Norge» (Gyldendal 2004):

…i Risøyhamn gikk Richard With rundt på kaiene og var fortvilt. Hva hjalp det å fiske og salte sild når alt hopet seg opp på bryggene på hans handelssted og ikke nådde frem til markedene? I ren frustrasjon tok With initiativet til til å skaffe et eget dampskip.

Søndag 2. juli 1893 klokka 08.30 ringte hurtigruteskipet «Vesteraalen» for avgang fra Brattøra i Trondheim.

«Bare hurtigruta går», synger Halvdan Sivertsen. Trygve Hegnar har en direkte tale og et temperament som vil passe det nordnorske lynnet godt. Det trenger ikke gå så ille.

….PS og tirsdagens anbefaling: Lederartikkel i Harstad Tidende om samme tema!

Advertisements

3 kommentar to “Bare hurtigruta går”

  1. Frank Steinsvik Says:

    Velskrevet som alltid fra redaktøren! Er enig i at Hegnar og Hurtigruten Group ikke trenger å bli et ulykkelig samliv. I denne omgang er det jo uansett snakk om en minoritetspost selv om 20 prosent er en betydelig aksjonær. Hegnar vil bli lyttet til, men han er ikke istand til å styre selskapet alene med en slik aksjepost.
    Det var neppe Richard Withs intensjon å bedrive et underskuddforetak, så inntog av flere kapitalister og mindre institusjonalisert eierskap gjennom Fylkeskommuner og lignende er nok sikreste måten å sikre Hurtigruten også for fremtidige generasjoner. Hurtigruten er sikkert landsdelens viktigste reiselivsprodukt og sammen med Lofoten og Nordkapp blant de største turistattraksjonene nord for Polarsirkelen. Men hva er verdien av et reiselivsprodukt som ikke tjener penger? Hvis cruise langs Norskekysten må subsidieres for å få det til å gå rundt er der vel sant å si mer effektive måter å fremme vekst og bosetning i landsdelen enn å sende subsidier til Carol fra Florida, Claus fra Hamburg og Akira fra Kyoto, som med respekt å melde neppe trenger en håndsrekning fra Norske skattebetalere.


  2. […] Men hurtigruta er mer enn nostalgi. Hun er samtid langs kysten, og hun er beinhard business. I fjor holdt hele skuta på å forlise, og etter mottoet “kjøp jord i nedgangstider” slo Trygve Hegnar til. Han overtok gjennom sitt selskap Periscopus 20,1 prosent av aksjene i Hurtigruten Group ASA midt i november, og ble styreleder like etterpå. (Les mer om dette i et blogginnlegg her). […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: